Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 54 oppslagsord

utearbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. arbeid utandørs
    Døme
    • bra vêr til utearbeid
  2. arbeid utanom heimen
Artikkelside

uteaktivitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

aktivitet utandørs eller utanom heimen eller skulen
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel, i friluft, utandørs
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei korkje ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kjuklingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute
    • i overført tyding: utanfor ein vanleg eller tidlegare tilhaldsstad
      • han er ute or soga;
      • eg er ute av stand til å skjøne det;
      • vere ute av seg (av sorg) – heilt fortvilt
  3. ikkje heime, ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle;
    • ete ute (på restaurant e l)
    • han var ute under krigen – utanlands
  4. unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden, åkeren;
    • ute på kjøkenet
    • ved eller nærmare havet
      • ute ved kysten;
      • ute på øyane
  5. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg, seint ute – med å kome, med å utvikle seg e l;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje;
    • når ulykka er ute
  6. Døme
    • vere ute for eit uhell, for ein svindlar
  7. Døme
    • fristen, eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • det er ute med meg – eg er fortapt, ferdig

Faste uttrykk

  • ille ute
    i fare, i vanskar
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
Artikkelside

utanhyses, utahyses

adjektiv

Opphav

av hus

Tyding og bruk

Døme
  • det er uråd å vere utanhyses i dag
Artikkelside

tomt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt to(m)pt; same opphav som tuft (1

Tyding og bruk

  1. stad der bygning står, har stått eller skal stå;
    (byggje)grunn, tuft (1, 2)
    Døme
    • bustadtomt;
    • festetomt;
    • hyttetomt;
    • byggjeklar tomt;
    • villa med to mål tomt;
    • huset er rive, og det kjem høgblokk på tomta
  2. utandørs lagringsplass
    Døme
    • lagertomt
  3. Døme
    • vere på gamle tomter
Artikkelside

syne 2

syna

verb

Opphav

norrønt sýna av sýnn adjektiv ‘synleg, tydeleg’

Tyding og bruk

  1. la sjå;
    peike på;
    Døme
    • syn meg kniven din;
    • ho synte dei rundt i byen;
    • syne ei prøve på noko;
    • syne mot og gløggskap;
    • ikkje våge å syne seg utandørs;
    • ein arbeidskar som det syner etter – som får unna arbeidet;
    • syne fram
    • refleksivt:
      • merka synest ikkje lenger – merka er borte
  2. klarleggje, lære frå seg;
    Døme
    • syne samanhengen mellom nynorsken og dialektene;
    • det vil snøgt syne seg korleis det går
Artikkelside

fuglekasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

utandørs kasse som (små)fuglar kan ha reir i
Artikkelside

fritidsområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område for utandørs fritidssyslar
Artikkelside

friområde

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fri (2

Tyding og bruk

utandørs område som er sett av til allmenn ferdsel, leik, sport, turvegar, parkar eller liknande;
Artikkelside

friluft

substantiv hokjønn

Opphav

av fri (2

Tyding og bruk

fri og open stad ute

Faste uttrykk

  • i friluft
    under open himmel;
    utandørs
    • arbeide ute i friluft
Artikkelside
Side 5 av 6