Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 502 oppslagsord

merksam

adjektiv

Opphav

av merke (2

Tyding og bruk

som legg godt merke til noko;
Døme
  • ein merksam tilhøyrar
  • brukt som adverb
    • følgje merksamt med

Faste uttrykk

  • bli merksam på
    bli var;
    få kjennskap til
  • gjere merksam på
    minne nokon om;
    seie frå om noko
  • vere merksam på
    vere klar over;
    kjenne til noko

perfektum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘fullført’

Tyding og bruk

verbalkategori som uttrykkjer at ei handling er avslutta på eit tidspunkt før sjølve ytringa
Døme
  • 'har sagt' er perfektum av 'seie'

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    • verbform som blir brukt saman med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ for å uttrykkje at noko er avslutta
      • i setninga ‘ho har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘skadd’ i ‘ein skadd person’

orgel

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin , opphavleg ‘instrument av organ’ det vil seie piper; jamfør orge (1

Tyding og bruk

instrument der tonane blir laga med at luft blir blåsen frå belgar gjennom piper, og som ein spelar på med hjelp av manual (2 og pedalar
Døme
  • han speler orgel i kyrkja

preike 2

preika

verb

Opphav

norrønt prédika; frå latin praedicare ‘rope (ut), seie fram, forkynne’

Tyding og bruk

  1. forkynne
    Døme
    • preike Guds ord
  2. formane til;
    propagandere for;
    agitere
    Døme
    • preike moral
  3. prate, snakke i det vide og det breie om noko
    Døme
    • dei preika politikk heile dagen;
    • preike hol i hovudet på nokon

presentere

presentera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin, samanheng med presens

Tyding og bruk

  1. vise, leggje fram
    Døme
    • presentere eit nytt produkt;
    • dei vart presenterte ei rekning på 1000 kroner
  2. Døme
    • teateret vil presentere to Ibsen-stykke
  3. gjere ein person kjent for ein annan person eller for ei forsamling;
    Døme
    • ho presenterte artistane

Faste uttrykk

  • presentere gevær
    gjere honnør ved å halde geværet loddrett framfor brystkassa med munninga opp
  • presentere seg
    seie namnet sitt (når ein helsar på ein framand)

prekambrium

substantiv ubøyeleg

Opphav

av pre-

Tyding og bruk

urtida i jordhistoria, det vil seie for 4500–575 millionar år sidan

éin gong for alle

Tyding og bruk

slik at ein ikkje treng ta det opp att meir;
Sjå: all, gong
Døme
  • seie det éin gong for alle;
  • betale éin gong for alle

gong 1

substantiv hankjønn

Opphav

av (1; same opphav som gang

Tyding og bruk

  1. einskilt tilfelle da noko hender
    Døme
    • det var ein gong ein konge;
    • ein gong i neste månad;
    • det hende mange gonger at …;
    • ein sjeldan gong;
    • enda ein gong;
    • ein gong til;
    • mang ein gong;
    • nokre gonger;
    • kvar einaste gong;
    • dei treftest einkvan gongen;
    • denne gongen var det ho som vann;
    • førre gongen tapte ho;
    • neste gong går det betre;
    • det er siste gongen eg gjer det;
    • eg var der for første gong
  2. brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd eller storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Døme
    • Noreg er åtte gonger større enn Danmark;
    • vi fiska tre gonger så mykje som dei;
    • tre gonger tre er ni
  3. Døme
    • ein gong med øl

Faste uttrykk

  • ein gong imellom
    av og til, stundom
    • dei reiste bort ein gong imellom
  • ender og gong
    somme tider;
    stundom
  • for éin gongs skyld
    berre denne eine gongen
  • gong og annan
    somme tider;
    stundom
  • gong på gong
    stadig vekk
  • med éin gong
    straks
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • på éin gong
    samstundes
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle

okke seg

Tyding og bruk

seie ‘okk’;
klage eller syte over noko;
Sjå: okke
Døme
  • dei okka seg over ungdomen no for tida

offiser

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av officium

Tyding og bruk

  1. militært befal (1), i Noreg frå og med fenrik til og med general eller admiral
    Døme
    • offiserar og meinige
  2. befal (2) i handelsflåten
    Døme
    • offiserar og mannskap
  3. person med høgare stilling i ein organisasjon med militær oppbygging
    Døme
    • ho er offiser i Frelsesarmeen
  4. kvar av dei åtte viktigaste brikkene i sjakk, det vil seie alle utanom bøndene