Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 223 oppslagsord

målet heilagar middelet

Tyding og bruk

eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar;
Artikkelside

mønje 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin minium ‘sinober’

Tyding og bruk

  1. raudt eller grått pulver som inneheld blyoksid og blir nytta mellom anna i måling og kitt
  2. blanding av mønje (1, 1) og olje til til dømes middel til vern mot rust
Artikkelside

møllmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

middel mot møll
Døme
  • behandle ullklede med møllmiddel
Artikkelside

nitroglyserol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nitrert glyserol mellom anna nytta som sprengstoff og som middel mot hjartekrampe
Artikkelside

luktfjernar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

middel som fjernar eller dempar vond lukt
Artikkelside

lut 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt lútr, samanheng med latin lavare; jamfør lauge

Tyding og bruk

væskeløysning av hydroksid av alkalimetall, mellom anna brukt til vasking, reinsing eller bløyting
Døme
  • lut reagerer basisk;
  • vaske kjeralda med lut

Faste uttrykk

  • det skal sterk lut til skurvete hovud
    ein må bruke harde middel for å få bukt med ei plage
  • gå for lut og kaldt vatn
    få for lite stell og omsut
    • ungane gjekk for lut og kaldt vatn
  • hardare/kraftigare/sterkare lut
    kraftigare verkemiddel
    • politiet vil bruke sterkare lut mot råkøyrarar
Artikkelside

lusemiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

middel (1 brukt for å ta knekken på lus (1)
Artikkelside

det skal sterk lut til skurvete hovud

Tyding og bruk

ein må bruke harde middel for å få bukt med ei plage;
Sjå: lut
Artikkelside

instrumentalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i filosofi: retning som ser på kunnskapane som reiskapar eller middel til åndeleg og praktisk herredøme over det røynlege
Artikkelside

instrument

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin instrumentum ‘utstyr, reiskap’, av instruere ‘byggje, ordne, skipe, undervise’; jamfør instruere

Tyding og bruk

  1. finare verktøy, reiskap eller apparat
    Døme
    • kirurgiske instrument;
    • instrumenta i kontrollrommet var plasserte på ei tavle
  2. i overført tyding: middel eller reiskap for å nå eit resultat
    Døme
    • språket er eit instrument for tanken
  3. innretning til å lage musikk med;
    Døme
    • spele fleire instrument
Artikkelside
Side 5 av 23