Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 125 oppslagsord

kollektiv 2

adjektiv

Opphav

av latin ‘samla (saman)'; jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. som gjeld ei heil gruppe;
    Døme
    • kollektivt ansvar;
    • kollektiv oppgåveløysing;
    • kollektivt transporttilbod;
    • kollektiv trygging av landet i ei forsvarspakt
  2. i grammatikk: som samlar eit mangfald til ei eining
    Døme
    • kollektive substantiv som ‘folk’

integritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin integritas, av integer ‘heil, urørt’

Tyding og bruk

  1. rett ein stat har til å vere sjølvstendig;
    sjølvstende
    Døme
    • garantere integriteten til dei små landa
  2. rett til å ikkje bli audmjuka;
    det å vere ukrenkjeleg
    Døme
    • ta vare på integriteten og verdigheita til pasienten
  3. det å ikkje la seg påverke av haldningar og meiningar andre har
    Døme
    • ta vare på integriteten sin
  4. datatryggleik som hindrar hacking og systemfeil

jobb

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk job

Tyding og bruk

  1. lønt verksemd;
    Døme
    • få seg jobb;
    • skifte jobb;
    • gå på jobb
  2. stad der ein jobbar;
    Døme
    • oppleve mobbing på jobben
  3. oppgåve;
    strev
    Døme
    • det er din jobb;
    • gjere ein god jobb;
    • dette var ein heil jobb;
    • få jobben med å rydde opp

heiltid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

full arbeidstid;
heil stilling;
til skilnad frå deltid
Døme
  • arbeide heiltid;
  • studere på heiltid;
  • vere forfattar på heiltid

integrere

integrera

verb

Opphav

av latin integrare ‘gjere heil’, av integer ‘urørt, uskadd’

Tyding og bruk

  1. gå inn som del av, smelte saman til eit heile;
    Døme
    • dei har klart å integrere seg i det norske samfunnet;
    • den norske skulen skal vere ein skule som integrerer alle elevane;
    • miljøvernomsyn skal integrerast i alle sektorar av samfunnet
    • brukt som adjektiv
      • forsking blir ein integrert del av verksemda
  2. i matematikk: rekne ut eit integral

Faste uttrykk

  • integrert krins
    i elektronikk: brikke (6) av halvleiarmateriale, oftast silisium, som inneheld ein elektronisk krins
  • integrert undervising
    undervising som bryt med den vanlege faginndelinga;
    tverrfagleg undervising

integral

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå seinlatin; av latin integer ‘heil’

Tyding og bruk

matematisk storleik som uttrykkjer eit areal som er avgrensa av kurver

heil og sæl

Tyding og bruk

helsing brukt av norske nazistar (etter norrøn helsing (kom, far, ver) heill ok sæll ‘måtte du vere frisk og lykkeleg’, som seinare vart teken opp av NS, truleg med påverknad frå det tyske Heil Hitler);
Sjå: heil

heil vegg

Tyding og bruk

vegg utan dør eller vindauge;
Sjå: heil

ein heil del

Tyding og bruk

nokså mykje eller mange;
Sjå: heil

heile tida

Tyding og bruk

støtt og stadig;
alltid;
Sjå: heil