Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 88 oppslagsord

dødssynd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i den romersk-katolske kyrkja: grov synd (1) som ein berre kan få tilgjeving for gjennom eit sakrament
    Døme
    • dei sju dødssyndene;
    • latskap er ei dødssynd
  2. i overført tyding: grovt brot på ein regel eller ei norm
    Døme
    • å sitere utan å gje opp kjelda er ei dødssynd

sjuårsalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form:
Døme
  • vere i sjuårsalderenvere om lag sju år

år 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. tidsrom som svarer (om lag) til krinsløpet til jorda rundt sola, oftast rekna frå nyttår til nyttår
    Døme
    • året er inndelt i 12 månader, 52 veker og 365, i skotår 366, dagar;
    • i byrjinga av året;
    • dette året;
    • modellen er ny av året;
    • han er ferdig til neste år;
    • ein blir eldre for kvart år som går
    • ofte nemnt med eit tal til å merkje ut eit visst slikt tidsrom innanfor ei tidsrekning:
      • i året 2006;
      • år etter år
    • etter tysk: heile tida
      • år ut og år inn
      • år om annakvart år, årleg
  2. tidsrom på 12 månader (brukt som mål for tid og alder)
    Døme
    • han vart verande der eit heilt år;
    • det er to år til ho skal gå av;
    • det er mange år sidan vi såg kvarandre;
    • eit par års tid;
    • gjennom åra, gjennom alle år;
    • ho er 20 år gammal;
    • i unge år;
    • år og daglenge; jamfør dag (3)
  3. år (3, 1) med omsyn til grøde eller næring;
    år (III,1) med tanke på korleis visse (natur)fenomen ovrar seg
    Døme
    • eit godt år for jordbruket;
    • sju feite og sju magre årjamfør 1. Mos 41

Faste uttrykk

  • borgarleg år
    kalenderår
  • dra på åra
  • fylle år
    ha fødselsdag
  • førre året
    året som var;
    i fjor;
    forkorta f.å.
    • ein liten nedgang samanlikna med førre året
  • i år
    dette kalenderåret
    • han blir sju år i år
  • med åra
    med alderen
  • oppe i åra
    noko gammal
  • til års
    til neste år;
    òg: gammal
    • han er noko til års

villsvin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt villisvín

Tyding og bruk

dyr av slekta ekte svin med lange støyttenner og stiv pels;
Sus scrofa
Døme
  • asiatisk villsvinmed kort hovud og sju spenar;
  • europeisk villsvinmed heller kort hovud og fem spenar

verdsdel

substantiv hankjønn

Opphav

truleg etter tysk

Tyding og bruk

Døme
  • dei sju verdsdelane Afrika, Antarktis, Asia, Australia, Europa, Nord-Amerika og Sør-Amerika

vekedag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kvar av dei sju dagane i veka
    Døme
    • arbeide dei tre første vekedagane
  2. Døme
    • både vekedagar og helgedagar

veke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vika; samanheng med vike (1 og veksle

Tyding og bruk

  1. tidsrom på sju dagar (rekna frå og med måndag til og med søndag)
    Døme
    • måndag er første dagen i veka;
    • året har 52 veker
    • vekedagar som ikkje er helg;
      arbeidsveke
      • femdagars veke;
      • møtast ein gong i, for veka;
      • bli veka ut, til endetil og med sundag
  2. arrangement, tilskiping, høgtid som varer (om lag) ei veke (1)
    Døme

vegbreidd, vegbreidde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • sju meters vegbreidd med eitt køyrefelt i kvar retning

underverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter lågtysk, tysk; av verk (2

Tyding og bruk

  1. utruleg gjerning
    Døme
    • gjere underverkòg: verke reint utruleg;
    • medisinen, turen gjorde underverk
  2. Døme
    • eit teknisk underverk;
    • dei sju underverkaom sju mektige byggverk i hellenistisk tid

tidssone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sone med same tid (1, 2);
område der alle klokker skal vise same tid
Døme
  • reise over sju tidssoner