Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 110 oppslagsord

jamne 3

jamna

verb

Opphav

norrønt jafna

Tyding og bruk

  1. gjere jamn (1);
    slette, glatte;
    planere
    Døme
    • jamne vegen
  2. gjere (suppe, saus eller liknande) høveleg tjuktflytande med mjøl, smør eller liknande
    Døme
    • jamne sausen med litt mjøl
  3. i språkvitskap: gjere lik, assimilere (1);
    Døme
    • vokalane i jamvektsorda har vorte jamna

Faste uttrykk

  • jamne med jorda
    leggje (hus, byar) i ruinar
  • jamne seg
    kome i orden;
    ordne seg
  • jamne til
    gjere jamn
    • jamne til grusen med ei rake
  • jamne ut
    • gjere jamn
      • jamne ut vegen
    • gjere meir einsarta;
      gjere skilnader mindre
      • jamne ut sosiale skilnader;
      • motsetningane jamna seg ut etter kvart
  • jamne vegen for nokon
    rydde bort vanskar og stengsler for nokon

im 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ím ‘dumbe, dust’; i avlydshøve til eim

Tyding og bruk

  1. tynt lag (av sot, mjøl, dumbe og liknande)
  2. bragling, krusing på ei vassflate

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute

gnikalefse, gnikkalefse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hard lefse stroke med røre, ofte av mjølk og mjøl

gnocchi

substantiv hankjønn

Uttale

gnåkˊki; njåkˊki

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

liten pastaliknande bolle laga av mjøl og poteter

grahambrød

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til den amerikanske presten S. Graham, 1974–1851

Tyding og bruk

ukrydra brød av sammale mjøl

kveitemjøl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kveite 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hveiti; samanheng med kvit

Tyding og bruk

  1. slekt med mange arter i grasfamilien;
    Triticum
    Døme
    • dyrke kveite
  2. korn, mjøl av kveite (2, 1)
    Døme
    • sammalen kveite;
    • bake brød av kveite

Faste uttrykk

  • skilje klinten frå kveiten
    skilje det verdilause frå det verdifulle

havremjøl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mjøl av havrekorn

kraftfôr, kraftfor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fôr (3, 1) med svært høg næringsverdi, til dømes mjøl og oljekaker