Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 73 oppslagsord

vridekle, vrideklede, vrikle 1, vriklede

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

klede til å vri opp noko i
Døme
  • presse safta or bæra i eit vrideklede

øne seg inn på

Tyding og bruk

vri seg inn på nokon med tullsnakk og renging;
Sjå: øne

geipe 2

geipa

verb

Opphav

norrønt geipa ‘slarve’; samanheng med gipe (2 og gine

Tyding og bruk

  1. gjere grimasar, vri på munnen (av misnøye, motvilje, vanvyrdnad, hån, gjøn)
    Døme
    • geipe til nokon
  2. skulle til å gråte;
    gråte, sutre
    Døme
    • kva geiper du for?

gamp

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med gimpe (2 ‘vri på overkroppen’, opphavleg ‘den humpande’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gamle, rolege gampar;
    • det lukta gamp i stallen
  2. svær kar

geine

geina

verb

Opphav

samanheng med gine

Tyding og bruk

  1. gape skeivt, geipe
  2. gå skeivt, svinge til sides, skeivle, skjene
    Døme
    • kua geiner;
    • kniven geinte, så eg skar meg
  3. vri på orda;

gimpe 2, gjempe

gimpa, gjempa

verb

Opphav

samanheng med gaman; gamp

Tyding og bruk

vri eller slengje med overkroppen
Døme
  • gimpe på seg;
  • gimpe seg til

okle

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt ǫkla

Tyding og bruk

område på overgangen mellom leggen og foten;
Døme
  • vri okla

ål 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áll;

Tyding og bruk

fisk(eart) i ålefamilien med slangeliknande kropp;
Anguilla anguilla
Døme
  • sleip som ein ålom sleip el. utkropen person;
  • vri seg som ein ålkvi seg, vise tydeleg uvilje

øne

øna

verb

Opphav

jamfør svensk målføre stå å öna ‘ikkje bli ferdig’; kanskje samanheng med ande (2

Tyding og bruk

  1. stire lenge sanselaust, fortulla, vilt eller tvilrådig;
    glane, stire måpande, i stor undring eller dumt (på noko)
    Døme
    • bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover;
    • stå ikkje så og øn!
    • ungane ønte på dei framande
  2. om skremt dyr: vêre, blåse i nasen
  3. vente og stunde lenge
    Døme
    • kua øner etter mat
  4. gå ikring utan mål;
    tulle ikring
    Døme
    • dei gjekk og ønte oppe heile natta;
    • han ønte seg bort i skogentulla seg bort
  5. kjenne seg svimren;
  6. tale fortulla og ugreitt;
  7. refleksivt:
    Døme
    • han står berre og øner seg i arbeidet

Faste uttrykk

  • øne bort
    uvite
  • øne seg inn på
    vri seg inn på nokon med tullsnakk og renging
  • øne seg
    late som ein er i verksemd; finne på ap og fjas

vriompeis

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med vri (2 og peis (2

Tyding og bruk

vrien og vrang person;