Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
64
oppslagsord
V-teikn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
V
(
3
III)
i tyd 2
Tyding og bruk
teikn forma som ein V med peikefingeren og langfingeren, brukt til å syne siger(visse)
Artikkelside
V6
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
V
(
3
III)
Tyding og bruk
i totalisatorspel: med seks vinnarar
Artikkelside
vrå
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
(
v
)
rá
Tyding og bruk
i folkevisemål, poetisk mål:
krå
,
ro
(
2
II)
Artikkelside
vreide
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
(
v
)
reiði
f
Tyding og bruk
sterk kjensle av harme, ilske, sinne
Døme
i vreide og harme tok eg hemn
;
Guds vreide
Artikkelside
vreidast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
(
v
)
reiðast
Tyding og bruk
bli vreid
;
argast, harmast
Artikkelside
vreid
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
(
v
)
reiðr
;
samanheng
med
vri
(
2
II)
Tyding og bruk
svært sinna
;
arg
,
harm
(
2
II)
;
vond
Døme
vreid var Vingtor da han vakna
Artikkelside
voren
adjektiv
Vis bøying
Opphav
dels av
norrønt
(
v
)
orðinn
,
perfektum partisipp
av
verða
‘verte’ og dels
varinn
‘laga, stelt’,
perfektum partisipp
av
verja
‘nytte, leggje ut’
Tyding og bruk
som er så
eller
så laga, skikka, stelt
Døme
korleis er denne sleden voren sidan han går så tungt?
eg er ikkje slik voren
;
det var ille vore
i
samansetningar
med
adjektiv
eller
verb: med den eigenskapen som førsteleddet nemner, men ofte i mindre grad
Døme
blåvoren
;
kranglevoren
;
rundvoren
;
vinglevoren
i
samansetningar
med
substantiv
: som liknar på, minner om det som førsteleddet nemner
Døme
grautvoren
;
trollvoren
Artikkelside
vilje
2
II
vilja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vilja
Tyding og bruk
i
tyding
1 sjølvstendig v, i
tyding
2–5 hjelpev:
ynskje, ha hug til
;
krevje (med underforstått
infinitiv
)
Døme
korkje kunne eller vilje
ordtøke:
korleis du vil, vil eg tvert imot
;
folket vil fridom
;
ho ville at du skulle kome
;
at nokon vil seg så vondt!
kva vil du her?
vilje nokon til livs
;
vilje av garde, heim, ut
;
vilje forbi
;
vilje fram i verda
perfektum partisipp
:
det var vilja verk
;
vilja drap
–
viljedrap
med
infinitiv
etter: ynskje, ha hug til, krevje
Døme
eg vil ha mat
;
alltid vilje vere best
;
kva vil du gjere no?
eg vil i det lengste tru det
om ting:
klokka vil ikkje gå
om (fram)tid: kome til å (bli
eller
gjere noko)
Døme
det vil snart syne seg
;
dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye
;
dei vil eingong angre det
i preteritum om tenkte tilfelle:
Døme
det ville vere godt om han kom
;
kva ville du (ha) gjort?
i ynskjande utrop:
gjev dei ville reise!
med avbleikt tyding
Døme
det vil helst gå godt
;
eg vil tru at du kjem
;
det vil seie
–
sjå
seie
(5)
Artikkelside
V-genser
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
genser med V-forma utringing
Artikkelside
V-forma
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
V
(
1
I)
Tyding og bruk
med form som ein V
Døme
V-forma holrenne
;
V-forma not i planken
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100