Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 371 oppslagsord

mest

adjektiv

Opphav

norrønt mestr

Tyding og bruk

  1. størst i mengd, vidd og så vidare
    Døme
    • Ole har mest pengar av dei;
    • det er Oslo som har mest folk
  2. brukt som adverb: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
    Døme
    • likne mest på far sin
  3. oftast, som regel, vesentleg
    Døme
    • halde seg mest heime
  4. brukt til å lage superlativ (1 av somme adjektiv
    Døme
    • mest kjend;
    • mest krevjande;
    • mest sannsynleg
  5. brukt som adverb, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
    Døme
    • mest alle;
    • mest vaksen;
    • mest alltid;
    • det regna mest kvar dag;
    • det kan eg mest ikkje tru;
    • det var mest så han fraus

Faste uttrykk

  • for det meste
    i dei fleste tilfelle;
    vanlegvis
    • bruene er for det meste av betong
  • i meste laget
    vel mykje

patina

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk ‘belegg’; frå latin ‘skål, fat’

Tyding og bruk

  1. grønleg hinne som med tida blir danna på overflata av kopar og bronse
  2. etterlikning av patina (1), danna ved patinering
  3. gammalt, ærverdig preg

patruljeløp, patruljelaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

løp (2) der deltakarane er patruljar (og der tida til sistemann i patruljen avgjer plasseringa)
Døme
  • militært patruljeløp på ski

otium

substantiv inkjekjønn

Uttale

oˊtsium

Opphav

latin

Tyding og bruk

fritid og kvile, særleg brukt om tida etter at ein person har drege seg attende frå yrkeslivet
Døme
  • nyte sitt otium

pollensesong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

periode (som varierer i tida frå februar til august) da pollen blir spreidd
Døme
  • pollensesongen for or og hassel er heilt på tampen

preklinisk

adjektiv

Opphav

av pre- og klinisk

Tyding og bruk

  1. som går føre praktisk undervisning på sjukehus eller liknande
    Døme
    • preklinisk undervisning
  2. som er typisk for tida før sjukdomssymptoma viser seg
    Døme
    • preklinisk stadium

oldsak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gjenstand frå førhistorisk tid eller frå den eldste historiske tida;

okke seg

Tyding og bruk

seie ‘okk’;
klage eller syte over noko;
Sjå: okke
Døme
  • dei okka seg over ungdomen no for tida

okke

okka

verb

Opphav

lydord

Faste uttrykk

  • okke seg
    seie ‘okk’;
    klage eller syte over noko;
    akke seg
    • dei okka seg over ungdomen no for tida

huff 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

Døme
  • huff, for eit rot!
  • huff og huff, som tida går!

Faste uttrykk

  • huff a meg
    brukt for å uttrykkje misnøye eller støkk
    • huff a meg, for eit syn!