Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 77 oppslagsord

fabrikkpipe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

høg pipe (1, 2) for utslepp av røyk og gass frå fabrikk (2)

dampe

dampa

verb

Opphav

av damp

Tyding og bruk

  1. gje frå seg damp (1) eller røyk (2)
    Døme
    • det dampar av våte klede;
    • det dampar av det varme vatnet;
    • sveitten dampa av ho;
    • servere dampande poteter
  2. la tørke ved fordamping
    Døme
    • koke til vatnet dampar bort;
    • oljen dampa opp
  3. tilsetje damp (1);
    behandle med, utsetje for damp
    Døme
    • dampe klede;
    • dampe opp eit brev;
    • dampe grønsaker;
    • laksen lyt bli dampa
  4. fare av stad med dampkraft
    Døme
    • toget dampa av stad;
    • ein liten båt dampar forbi
  5. patte på sigarett, pipe eller liknande;
    Døme
    • dampe sigarettar;
    • dei sat og dampa på sigarane sine
  6. i overført tyding: vere kjenneteikna av noko;
    ha eit tydeleg preg av noko
    Døme
    • filmen dampa av erotikk;
    • boka dampar av melankoli

hjelle seg

Tyding og bruk

særleg om røyk og eim: leggje seg i vassrett(e) lag;
Sjå: hjelle

røyke ut

Tyding og bruk

drive ut med røyk;
òg overført tyding: tvinge fram sanninga;
Sjå: røykje

gabb

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med gov

Tyding og bruk

Døme
  • gabbet står;
  • gabb av snø;
  • gabb av sand og støv

granat

substantiv hankjønn

Opphav

av latin granatus ‘som inneheld kjernar, kornete’; jamfør granitt

Tyding og bruk

  1. krystallinsk halvedelstein som ofte blir brukt til smykke
    Døme
    • ein stein med raude granatar i
  2. prosjektil med holrom til sprengladning eller kjemisk stridsmiddel, røyk og liknande
    Døme
    • ein udetonert granat

gove 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gufa

Tyding og bruk

eim, varmedis, røyk

kvil

substantiv hankjønn

Opphav

av kvile (3

Tyding og bruk

Døme
  • fem minutt kvil og røyk;
  • ta seg ein kvil

hjelle

hjella

verb

Opphav

av hjell

Faste uttrykk

  • hjelle seg
    særleg om røyk og eim: leggje seg i vassrett(e) lag

sky 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ský n; kanskje samanheng med skjå (2

Tyding og bruk

  1. tett samling av vassdropar eller iskrystallar i atmosfæren
    Døme
    • godvêrssky;
    • toresky;
    • uvêrssky;
    • det samla seg mørke skyer i vest;
    • sveve oppe i skyeneòg: ikkje ha kontakt med røyndomen
  2. tett samling av røyk, støv og liknande
    Døme
    • røyksky;
    • støvsky;
    • ei sky av damp;
    • ei sky av mygg;
    • håret stod i ei sky rundt hovudet hennar

Faste uttrykk

  • ikkje ei sky på himmelen
    klarvêr; problemfri tilstand
  • oppe i skyene
    svært lykkeleg
  • rose opp i skyene
    gje (altfor) sterke lovord