Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
187
oppslagsord
i tur og orden
Tyding og bruk
i rekkjefølgje
;
etter kvarandre
;
Sjå:
orden
Artikkelside
ordenselev
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
elev som har til oppgåve å halde klasserommet i orden
Døme
ordenseleven vaskar av tavla
Artikkelside
ordentleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
orden
Tyding og bruk
ordinær
(1)
,
sedvanleg
ekte
(
2
II)
,
retteleg
,
skikkeleg
Døme
eit
ordentleg
hotell
;
han er så ordentleg
brukt som adverb:
få ordentlig betalt
brukt som
forsterkande
adverb
: til gagns, svært
Døme
bli
ordentleg
sint
Artikkelside
ordensvakt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som har som oppgåve å sørgje for ro og
orden
(2)
Artikkelside
slutta orden
Tyding og bruk
rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
;
Sjå:
orden
Døme
drill og marsj er former for slutta orden
Artikkelside
gå i orden
Tyding og bruk
bli ordna
;
Sjå:
orden
Døme
saka gjekk i orden
Artikkelside
for ordens skuld
Tyding og bruk
for at alt skal gå riktig for seg
;
Sjå:
orden
Døme
ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
Artikkelside
ordre
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
ordo
‘orden’
;
same opphav som
orden
Tyding og bruk
påbod
,
pålegg
;
befaling
Døme
gje ordre om noko
;
lystre ordre
tinging på varer
Døme
fabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet
;
seie opp ein ordre
Faste uttrykk
i ordre
(vare) som er bestilt og i ferd med å bli gjort klar
ha skip i ordre
ståande ordre
ordre som gjeld heile tida
til eigen ordre
(sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv
Artikkelside
ordne
ordna
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
orden
Tyding og bruk
få i orden
;
skipe
(
2
II)
Døme
ordne noko alfabetisk
;
ordne papira sine
;
ordne opp i noko
;
det ordnar seg
brukt som adjektiv:
arbeide under ordna forhold
syte for
;
ta seg av
Døme
den saka skal eg ordne
;
du får ordne med skyssen
Artikkelside
ordinere
ordinera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
ordinare
, av
ordo
‘orden’
Tyding og bruk
vigsle til prest
eller
biskop
gje pålegg om, skrive ut ein kur eller eit legemiddel
Døme
legen ordinerte diett
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100