Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 45 oppslagsord

saven

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fisken var blaut og saven

ræpe 1

substantiv hokjønn

Opphav

av ræpe (2

Tyding og bruk

blaut skit;
gjørme, søle (1
Døme
  • kuræpe

faskin

substantiv hankjønn

Uttale

fasjiˊn

Opphav

av latin fascis; jamfør italiensk fascina ‘risbunt’ og fascisme

Tyding og bruk

om eldre forhold: bunt av greiner brukt mellom anna ved vegbygging på blaut grunn og til dekke ved sprenging;
no avløyst av geotekstilar

esje 1

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

blaut eller lettkløyvd steinart, til dømes kleber og skifer

dove 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dissande grunn med blaut gjørme under;

dov 2

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med dyvje

Tyding og bruk

dissande grunn med blaut gjørme under

blote 2, blòte 2

blota, blòta

verb

Tyding og bruk

særleg om snø og jord: bli blaut

blot 1, blòt

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med blaut

Faste uttrykk

  • i blot
    dekt med vatn eller anna væske, for å gjere mjuk eller gjennombløytt;
    i bløyt
    • leggje kornet i blot;
    • kleda ligg i blot
  • leggje hovudet i blot
    i overført tyding: tenkje grundig over noko (for å finne ein utveg)

bløyte 2

bløyta

verb

Opphav

norrønt bleyta

Tyding og bruk

  1. gjere blaut (1);
    væte
    Døme
    • regnet bløyter snøen
  2. gjere blaut (2);
    mjukne
    Døme
    • bløyte og smørje lefsene

Faste uttrykk

  • bløyte opp
    bløyte (2
    • nedbøren bløytte opp jorda
  • bløyte seg
    bli gjennomvåt;
    væte seg
  • bløyte ut
    bløyte (2
    • bløyte ut tørrfôr i ferskvatn

bløyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bleyta, av blautr; jamfør blaut

Tyding og bruk

  1. utbløyting;
    Døme
    • vere ute i snø og uvêr og bløyte
  2. våt jord eller stad;
    Døme
    • ein veg som er plaga med bløyte om våren