Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

herske

herska

verb

Opphav

av lågtysk herschen; samanheng med herre (1

Tyding og bruk

  1. øve makt;
    (6, 1), regjere, styre
    Døme
    • Napoleon herska over store delar av Europa
    • brukt som adjektiv
      • den herskande klassa i samfunnet
  2. vere rådande, vere til stades, dominere
    Døme
    • det skal herske rettferd i samfunnet
    • brukt som adjektiv
      • den herskande ideologien i samfunnet

herremann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herramaðr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein eldre, elegant herremann i dress
  2. om eldre forhold: stormann, herre (1, 1)

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammallågtysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herleg (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • herre konge!
    • bli herre over heile landet;
    • dei høge herrane i Kreml og Washington
  2. overhovud for huslyd;
    Døme
    • tene to herrar;
    • vere herre i huset;
    • vere herre i eige hus;
    • vere sin eigen herre
  3. Døme
    • te seg som ein herre;
    • mine damer og herrar;
    • ein herre på byen;
    • eit trimparti for herrar
  4. brukt som særnamn: Gud
    Døme
    • Herren vår Gud;
    • Herren vere med deg!
    • i genitiv brukt for å forsterke ei utsegn
      • eit herrens vêr;
      • for mange herrens år sidan;
      • kva i herrens namn er dette?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere/bli herre over
    meistre
    • vere herre over situasjonen

herne 2

adverb

Opphav

norrønt hérna, av hér; jamfør herre (2

Tyding og bruk

Døme
  • eg står herne;
  • herne og derne

herredag

substantiv hankjønn

Opphav

av herre (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold i Danmark: årleg møte mellom konge og riksråd til rådlegging og rettarting
  2. om eldre forhold i Noreg: møte av adelsmenn og lagmenn som under leiing av kongelege kommissærar var høgaste domstolen i landet, gav påbod og tok imot klager og ynske frå allmugen

herskar

substantiv hankjønn

Opphav

av herske

Tyding og bruk

person som herskar over noko eller nokon;
Døme
  • ein streng herskar

herr 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

same opphav som herre (1

Tyding og bruk

tittel (2) brukt føre namn og titlar på menn;
forkorta hr.
Døme
  • herr Olsen;
  • herr direktør

grandseigneur

substantiv hankjønn

Uttale

grangsenjøˊr

Opphav

fransk

Tyding og bruk

fornem herre

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Tyding og bruk

  1. hovudbunad med pull og (vanlegvis) brem
    Døme
    • ein mann med hatt og stokk;
    • ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
  2. noko med form som liknar på ein hatt (1)
    Døme
    • hatten på ein sopp;
    • bølgjene har kvite hattar på
  3. i overført tyding: rolle (1, 3);
    Døme
    • ho er ein person med fleire hattar i næringslivet

Faste uttrykk

  • bere sin hatt som ein vil
    vere fri og uavhengig
  • ei fjør i hatten
    noko ein kan rose seg av;
    ein liten triumf
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i saka
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • herre min hatt!
    utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • la hatten gå rundt
    samle inn pengar
  • løfte på hatten
    (løfte på hatten for å) helse
  • mann med hatt
    bilist som køyrer langsamt
  • noko å hengje hatten på
    • noko å stø seg til
      • arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
    • ein grunn til klage eller kritikk
      • mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
  • sanneleg min hatt!
    utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
  • stå med hatten i handa
    uttrykkje undergjevnad eller (overdriven) vyrdnad
  • ta hatten av for
    uttrykkje vyrdnad eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    brått slutte i ei stilling, eit verv eller liknande, ofte i protest
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
  • vere på hatt med
    kjenne nokon såpass at ein helsar

ærverdig

adjektiv

Opphav

etter tysk ehrwürdig

Tyding og bruk

som (til dømes på grunn av høg alder, høg stand og liknande) fortener ære og vyrdnad;
Døme
  • ein ærverdig gammal herre;
  • ei gammal, ærverdig kyrkje