Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
133
oppslagsord
ni-
prefiks
Opphav
same opphav som
nid
Tyding og bruk
forsterkande førsteledd i samansetningar med adjektiv og verb
;
utan avbrot, stadig, svært
;
i ord som
nihalde
,
nistire
og
nitrist
Artikkelside
modal
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
modalis
;
jamfør
modus
Tyding og bruk
i
språkvitskap
: som uttrykkjer
modus
(1)
i
musikk
: som gjeld
kyrkjetoneartene
Faste uttrykk
modale hjelpeverb
verb (
burde, kunne, måtte, skulle, tore, turve, vilje
) som står til eit anna verb og uttrykkjer modus
Artikkelside
kløyve
kløyva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kljúfa
Tyding og bruk
sprengje med kile, øks eller liknande
Døme
kløyve ved
;
kløyve ein kubbe i småbitar
stykke opp i fleire delar
;
skilje
(
2
II)
,
dele
(
2
II)
Døme
fjordane kløyver landet
;
øya ligg midt i elva og kløyver henne
brukt som adjektiv
kløyvd tunge
i kjemi: spalte, bryte ned
Døme
gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
i
overført tyding
: skape
splitting
(2)
Døme
valet kløyver bygda
Faste uttrykk
kløyvd infinitiv
mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på
-a
eller
-e
avhengig av om ordet er eit
jamvektsord
eller eit
overvektsord
i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie
‘å sova’
, men
‘å skrive’
Artikkelside
-ning
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
-ning
(
r
), opphavleg av
-ing
i grunnord der stamma endar på
-n
, til dømes
ligning
,
mørkning
Tyding og bruk
suffiks
brukt til å lage
substantiv
av verb
;
i ord som
brytning
,
gjerning
,
haldning
og
mørkning
Artikkelside
-ning
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-ning
(
1
I)
Tyding og bruk
suffiks
i substantiv laga av verb
;
i ord som
skapning
og
smurning
suffiks
i substantiv laga av
adjektiv
,
til dømes
i karakteriserande personnemningar
;
i ord som
galning
suffiks
brukt i personnemningar
;
i ord som
flyktning
,
heidning
og
slektning
suffiks
brukt i innbyggjarnamn
;
i ord som
frogning
,
nesning
og
totning
Artikkelside
kaldslått
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
så vidt lunken
;
kaldslegen
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ei kaldslått væske
;
fleire kaldslåtte væsker
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
væska er kaldslått
;
væskene er kaldslått
Artikkelside
mein-
i samansetning
Opphav
av
mein
(
1
I)
Tyding og bruk
forsterkande
førsteledd brukt i verb og
adjektiv
;
jamfør
ni-
;
i ord som
meinhalde
og
meinhard
Artikkelside
i
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
í
Tyding og bruk
omgjeven eller omslutta av noko eller nokon
;
innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
Døme
liggje i jorda
;
bu i eit hus
;
ha hendene i lomma
;
eit hol i veggen
;
han kom i ein stor, sid frakk
;
ute i mørkeret
;
gå i fjellet
;
i heile verda
;
dei bur i Tromsø
;
stå i framgrunnen
;
i det fjerne
;
i nord
;
det står i boka
;
byrje i første klasse
;
arbeide i ein bank
;
vondt i hovudet
blanda med
Døme
det er vatn i mjølka
med rørsle mot noko
eller
inn på eit visst avgrensa område eller liknande
Døme
slå vatn i glaset
;
klatre opp i eit tre
;
gripe tak i noko
;
dei slo han i hovudet
;
ho kviskra meg noko i øyret
;
gå i kyrkja
brukt til å knyte saman to like
substantiv
: like inntil
eller
innpå
;
like etter
Døme
dei budde vegg i vegg
;
det gjekk slag i slag heile dagen
med form
eller
utsjånad som
Døme
stå i ein boge
;
gå i ring
mot ei ytre flate
Døme
slå seg i ein stein
;
slå handa i bordet
;
klappe i hendene
brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
Døme
leve i fred
;
vere i gang
;
vere i sin beste alder
;
falle i søvn
;
få noko i stand
;
dele noko i tre delar
;
setje pengane i aksjar
;
slå noko i små bitar
brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
Døme
feste båten i eit tau
;
få Kongens fortenestemedalje i gull
;
blusen er i silke
;
få løn i kontantar
;
betale mykje i skatt
;
seie noko i spøk
;
tale i gåter
;
trekkje i langdrag
;
i beste meining
brukt om tid
Døme
i gamle dagar
;
i vår tid
;
i juli
;
i dag
;
i augeblinken
;
i slåtten
;
han var fødd i 2019
;
han budde der i mange år
;
tala varte i ein heil time
brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
Døme
eplet er delt i tre delar
;
eit skodespel i fem akter
;
han hadde ein del i garden
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
vere flink i matte
;
eg har alltid vore dårleg i idrett
;
han er stor i kjeften
;
ha rett i noko
;
gå fram i visdom og alder
brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
Døme
professor i medisin
;
arbeide i tre
brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
Døme
han er glad i mat
;
ho er forelska i han
;
eg gjev blaffen i det
brukt som
adverb
i samband med visse verb
Døme
hengje i
;
ta i
;
setje i
;
stemme i
Faste uttrykk
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i og for seg
i seg sjølv
;
eine og aleine
det er i og for seg ikkje så rart
Artikkelside
monovalent
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om verb: som berre krev eitt ledd for å danne grammatikalske setningar
;
einverdig
(2)
Artikkelside
-nad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
-naðr
, av
-aðr
med
n
frå verb på
-ne
, seinare òg frå
perfektum partisipp
og
adjektiv
på
-n
;
til dømes
sakne, buen
Tyding og bruk
suffiks
nytta til å lage
substantiv
, særleg av verb, men òg av
adjektiv
;
i ord som
bunad
,
fagnad
,
kostnad
,
saknad
og
søknad
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100