Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 116 oppslagsord

loggia

substantiv hankjønn

Uttale

lådˊsja

Opphav

frå italiensk; same opphav som losje

Tyding og bruk

søylegang eller søylehall som er open til ei eller fleire sider

kulturpessimisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tru eller førestilling om at sider ved den kulturelle utviklinga går i negativ lei;
Døme
  • sivilisasjonskritikk og kulturpessimisme

kulturoptimisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tru eller førestilling om at sider ved den kulturelle utviklinga går i positiv lei;
Døme
  • kulturoptimisme og tru på vitskapane

lefse

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av leiv

Tyding og bruk

  1. ugjæra, mjukt bakverk som liknar på flatbrød, ofte med smør og til dømes sukker på
    Døme
    • ete ei lefse med smør og sukker
  2. fillete bok eller hefte
    Døme
    • finne fram i ei lefse på femti sider

omfløytt

adjektiv

Opphav

jamfør fløyte (4

Tyding og bruk

med vatn på alle sider
Døme
  • ein omfløytt holme;
  • holmen er omfløytt berre på flod sjø

fram

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjæv’; jamfør fremre og fremst

Tyding og bruk

  1. i den leia ein ser eller fer;
    framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
    Døme
    • fare fram;
    • ture fram;
    • kome seg fram i verda;
    • sjå noko fram for seg;
    • prøve seg fram;
    • gå fram til husa
  2. utover i tida;
    vidare, lenger
    Døme
    • fram gjennom tidene;
    • lenger fram på våren;
    • fram mot jul;
    • når det lid fram i veka
  3. til endes, til målet
    Døme
    • det er langt fram enno;
    • nå fram;
    • kome fram;
    • kjempe fram ei sak;
    • hjelpe nokon fram i livet;
    • bere fram eit foster;
    • avle fram paprika
  4. til syne, ut i dagen, ut, til stades
    Døme
    • bryte fram;
    • gro fram;
    • piple fram;
    • finne fram noko frå skapet;
    • by fram mat;
    • stige fram;
    • vise seg fram;
    • lokke fram noko eller nokon;
    • leggje fram ei sak;
    • seie fram ei helsing;
    • stotre fram eit ord;
    • tydinga går fram av samanhengen;
    • sanninga skal fram
  5. Døme
    • lenger fram i kupeen

Faste uttrykk

  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • beint fram
    • nett som det er framstilt
      • stave eit ord beint fram;
      • ei keisam historie om ein les ho beint fram
    • ikkje vanskeleg;
      problemfri;
      lett (2);
      beintfram (2)
      • vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
    • utan atterhald;
      med reine ord;
      beintfram (3)
      • seie si meining beint fram
    • rett og slett;
      verkeleg (3), sanneleg
      • dette er beint fram trist;
      • ho er beint fram ikkje til å stogge;
      • eg tykkjer beint fram at …
  • fram og tilbake
    • i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    • for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • få/ha fram
    gjere kjent;
    understreke
    • få fram kva ein meiner;
    • ho vil ha fram alle sider ved saka
  • halde fram
    • gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
    • hevde (1, 2)
      • han heldt fram at han hadde vunne saka
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • stå fram
    vise seg, tre fram
    • han stod fram som ein angrande syndar

kvervel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hvirfill

Tyding og bruk

  1. snøgg rørsle som går i ring
    Døme
    • straumen laga kvervlar i elva
  2. lyd som ein får når ein bruker stikkene i særs snøgt skifte på ei tromme
    Døme
    • slå kvervlar på tromma
  3. flekk, punkt på hovudet der håret deler seg til alle sider
  4. hår på kvervel (3)

firskoren

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om tømmer: som er saga på alle fire sider
  2. om person eller ansikt: breivaksen, grovbygd
    Døme
    • ein firskoren ung mann

karré, karre 1

substantiv hankjønn

Uttale

kareˊ

Opphav

frå fransk, av latin quadratum; jamfør kvadrat

Tyding og bruk

  1. firkantformasjon av bygningar
  2. kjøtstykke som består av ei kotelettrad med bein
  3. formasjon i dans der par er stilt opp i firkant med front mot kvarandre
  4. stridsformasjon med front til fire sider

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól, samanheng med latin sol; gresk helios

Tyding og bruk

  1. sjølvlysande himmellekam som er midtpunktet i eit planetsystem;
    Døme
    • mylderet av soler i Vinterbrauta
  2. særleg: sol (1, 1) som jorda er ein av planetane til og krinsar kring
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • snu seg med solai same leia som sola går over himmelen;
    • vi såg ikkje sola i heile ferienvi hadde skya vêr i ferien
    • sagt når ein nyss omtalt dukkar opp
      • når ein snakkar om sola, så skin ho;
      • blid som ei solstrålande blid
    • lysande punkt
      • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  3. Døme
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga;
    • kverve som dogg for solbli sporlaust borte
  4. strålande vakker jente, kvinne;
    særs blid jente, kvinne

Faste uttrykk

  • det finst ingenting nytt under sola
    på jorda gjennom tidene (Fork 1,9)
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    (etter Ef 4,26) vere snar å gløyme og tilgje el. å gjere opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider