Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 117 oppslagsord

mezzosopran

substantiv hankjønn

Uttale

messo-; metso-

Opphav

frå italiensk, førsteleddet av mezzo ‘halv, middels’

Tyding og bruk

  1. røyst som ligg mellom sopran (1) og alt (1, 1)
  2. songar om syng mezzosopran (1)

klokkerein

adjektiv

Tyding og bruk

som lyder reint og klart som ei klokke (1, 1);
Døme
  • syngje med klokkerein røyst

kvine

kvina

verb

Opphav

norrønt hvína

Tyding og bruk

  1. gje ein høg, skjerande, pipande lyd
    Døme
    • kvine av fryd;
    • kulene kvein om øyra
  2. tale med høg, pipande røyst
    Døme
    • kvine når ein snakkar

Faste uttrykk

  • gå så det kvin
    gå svært godt
    • salet går så det kvin

mannsrøyst

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

røyst til ein mann

mannemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (2

Tyding og bruk

røyst til eit menneske
Døme
  • det vart slikt ståk at ein høyrde ikkje mannemål

djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Tyding og bruk

  1. som rekk langt nedetter eller innetter;
    som har botnen langt nede frå overflata eller langt inne
    Døme
    • eit djupt vatn;
    • sjøen er 80 famnar djup;
    • ein djup dal;
    • eit djupt sår
    • brukt som adverb
      • grave djupt;
      • skipet ligg djupt i sjøen
  2. i overført tyding: tung, sterk, hard, stor
    Døme
    • familien er i djup sorg;
    • noko ein må ta på djupaste alvor;
    • historia gjorde eit djupt inntrykk
    • brukt som adverb
      • ser kvarandre djupt inn i auga;
      • orda såra henne djupt;
      • vere djupt religiøs
  3. som ligg lågt på toneskalaen;
    Døme
    • ei djup røyst
  4. Døme
    • djupt mørker
    • brukt som adverb
      • djupt blå
  5. vanskeleg (å fatte);
    løynd, underliggjande
    Døme
    • eit djupt blikk;
    • eit djupt svar;
    • den gåta er for djup for meg;
    • ha ei djupare meining
  6. Døme
    • gå i djupe tankar;
    • vere ein djup natur

Faste uttrykk

  • på djupt vatn
    ta ein sjanse, risiko
    • vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det

logopedi

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging, av gresk logos ‘ord, tale’ og paideia ‘opplæring’

Tyding og bruk

fagområde som gjeld (behandling av) vanskar med tale, språk, røyst, svelging eller lese- og skrivevanskar

klinge 2

klinga

verb

Opphav

norrønt klingja ‘ringje med klokke’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gje klang;
    lyde melodisk
    Døme
    • klokka klang;
    • instrumenta kling i lag
  2. om røyst, lyd: tone eller lyde reint eller klart
    • brukt som adjektiv
      • ein klingande latter
  3. ha ein viss språktone
    Døme
    • klingande hallingmål
  4. høyrast ut som;
    gje inntrykk av
    Døme
    • det kling russisk
  5. lyde særmerkt eller slåande
    Døme
    • eit namn som kling godt

Faste uttrykk

lågmælt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med låg, svak røyst
    Døme
    • ein lågmælt person;
    • ei lågmælt samtale
  2. Døme
    • lågmælt kritikk

klanglaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei klanglaus røyst
  2. om språklyd: ustemd (2)