Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
46
oppslagsord
ditten og datten
Tyding og bruk
ditt og datt, likt og ulikt
;
Sjå:
ditten
,
datten
Døme
menneske som har peiling på ditten og datten
Artikkelside
ditt og datt
Tyding og bruk
det eine og (eller) det andre
;
Sjå:
ditt
,
datt
Døme
det blir forventa både ditt og datt
Artikkelside
godt
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
godter
,
godteri
Døme
knaske på godt
;
få smake godtet ditt!
Artikkelside
handarbeid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
arbeid utført med hendene, ikkje med maskin
Døme
møblar som dette krev mykje handarbeid
samnemning for tekstilarbeid som saum, brodering, hekling, strikking og liknande
Døme
tradisjonsrikt handarbeid
;
gjere handarbeid
hekletøy, strikketøy, broderi
eller liknande
som er under arbeid
Døme
du kan ta med ditt eige handarbeid
sydd, strikka, hekla
eller
brodert
arbeid
(3)
Døme
det er mange fine handarbeid mellom gevinstane
om eldre forhold:
handarbeid
(2)
som skulefag
Døme
undervise i handarbeid
;
fag som sløyd, husstell og handarbeid
Artikkelside
datten
substantiv
hankjønn
Faste uttrykk
ditten og datten
ditt og datt, likt og ulikt
menneske som har peiling på ditten og datten
Artikkelside
datt
substantiv
hankjønn
Faste uttrykk
ditt og datt
det eine og (eller) det andre
det blir forventa både ditt og datt
Artikkelside
ditten
substantiv
hankjønn
Opphav
utvida form av
ditt
Faste uttrykk
ditten og datten
ditt og datt, likt og ulikt
menneske som har peiling på ditten og datten
Artikkelside
ynde
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
yndi
Tyding og bruk
hug
(
1
I)
,
tykke
(
1
I)
Døme
ho er etter ditt ynde
godvilje
,
velvilje
,
hugnad
ingen hadde noko ynde til han
;
finne seg hugnad og ynde
;
dei hadde ynde hos folket
lag, veremåte som gjer ein omtykt
;
godtokke
Døme
ho har ynde med seg
;
det var slikt ynde med henne
;
han har eit underfullt ynde
venskap
Døme
dei har hatt ynde til kvarandre i fleire år
;
eg har fått slikt ynde til denne staden
–
liker meg, trivst på denne staden
noko særs fint, blidt og tillokkande i utsjånad
eller
i lag
eller
åtferd
Døme
kvinneleg ynde og ungdom
;
ei kvinne av det finaste ynde
;
gå, føre seg med ynde
;
dette landskapet eig eit særskilt ynde
;
bygda ligg der i alt sitt ynde
;
diktet er fullt av lyrisk ynde
Artikkelside
vedkomande
1
I
,
vedkommande
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
uttrykk
Døme
for mitt (ditt, hans
osv.
)
vedkomande
–
for min (din, hans
osv.
) del
Artikkelside
tøl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tól
‘reiskap’
Tyding og bruk
kollektivt
: (små)saker
Døme
ta med deg tølet ditt
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100