Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1071 oppslagsord

rettskraftig

adjektiv

Tyding og bruk

som har rettskraft;
som er endeleg eller bindande
Døme
  • ein rettskraftig dom
  • brukt som adverb:
    • saka var rettskraftig avgjort

rettig, rettug

adjektiv

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

  1. som det skal vere;
    rett, retteleg, skikkeleg, skapleg
    Døme
    • det er rettig det du seier
  2. adverb: rett, heilt
    Døme
    • rettig nok;
    • ho er ikkje rettig klok

Faste uttrykk

  • rettig mat
    varm mat, middagsmat; til skilnad frå kaffimat

retteleg

adjektiv

Opphav

norrønt réttligr, réttiliga

Tyding og bruk

  1. som nokon eller noko skal vere;
    verkeleg, ordentleg, skikkeleg
    Døme
    • eit retteleg slag
  2. brukt som adverb: heilt (ut), reint, til gagns;
    svært
    Døme
    • det var retteleg ein kraftkar;
    • ein retteleg fin dag
  3. brukt som adverb: med rette
    Døme
    • få det som ein retteleg har krav på

rimeleg

adjektiv

Opphav

av rime (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein rimeleg hypotese
  2. Døme
    • det var rimeleg at han vart sint
  3. Døme
    • ver no litt rimeleg, da!
  4. som ikkje kostar mykje;
    Døme
    • ein rimeleg pris;
    • dressen var rimeleg
  5. brukt som adverb: ganske, temmeleg
    Døme
    • det var ei rimeleg tøff oppgåve

rikeleg

adjektiv

Opphav

norrønt rík(u)ligr; av rik

Tyding og bruk

  1. i rik mon, mykje
    Døme
    • ha rikeleg av noko;
    • få rikeleg mosjon;
    • ha rikeleg tid;
    • bli rikeleg med plass
    • brukt som adverb:
      • måle rikeleg;
      • vere rikeleg stor nok
  2. som inneheld mykje
    Døme
    • eit rikeleg varelager

riktig

adjektiv

Opphav

etter bokmål; frå tysk, opphavleg ‘som følgjer ei rett linje’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit riktig svar;
    • det er ikkje riktig å sperre han inne
  2. brukt som adverb: heilt ut;
    retteleg
    Døme
    • det vart riktig ein triveleg fest;
    • eg skjønar det ikkje riktig;
    • det smakte riktig godt
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Døme
    • han er ikkje riktig klok
  4. brukt som sisteledd i samansetningar: som samsvarer med eller høver til det førsteleddet nemner

rivande

adjektiv

Opphav

av rive (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei rivande utvikling
  2. brukt som adverb: heilt, fullstendig
    Døme
    • vere rivande galen

einskildvis

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • einskildvise unntak
  2. brukt som adverb: éin og éin;
    Døme
    • ta for seg alle einskildvis;
    • sitje einskildvis

restlaus

adjektiv

Tyding og bruk

utan atterhald;
fullt og heilt
Døme
  • restlaus forklaring
  • brukt som adverb:
    • gå restlaust opp i heilskapen

resignert

adjektiv

Opphav

av resignere (1

Tyding og bruk

som er prega av resignasjon;
oppgjeven
Døme
  • eit resignert smil
  • brukt som adverb:
    • han rista resignert på hovudet