Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 249 oppslagsord

pavestol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

embete eller makt som ein pave har;
jamfør stol (2)

pavedøme, pavedømme

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. makt og herredøme som ein pave har
  2. den katolske kyrkja som institusjon og maktfaktor

politimakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

makt og innverknad på samfunnstilhøve som politi kan ha

prestevelde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at ein prestestand (2) har makt til å styre;

populisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin populus ‘folk’

Tyding og bruk

  1. politisk retning med hovudvekt på desentralisering av makt
  2. brukt nedsetjande: politikk som baserer seg på å fremje populære standpunkt i einskildsaker for å vinne røyster;
    Døme
    • kombinasjonen av populisme og nasjonalisme er på frammarsj i Europa

okkupant

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør okkupere

Tyding og bruk

land, makt eller person som okkuperer noko
Døme
  • dei tyske okkupantane under andre verdskrigen;
  • okkupantar hadde teke seg inn i det tomme huset

vere opp til nokon

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko;
Sjå: opp
Døme
  • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
  • no var det berre opp til henne

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    • i rak, oppreist stilling
    • stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne

myndigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha myndigheit til å gjere noko
  2. i fleirtal: styresmakt (2);
    offentleg instans
    Døme
    • dei bad myndigheitene om å ordne opp;
    • dei kommunale myndigheitene

isolasjonspolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. politikk eller politiske straumdrag som har som mål å halde eit land utanfor konfliktar og internasjonale engasjement;
  2. politikk som har som mål å isolere eit anna land
    Døme
    • isolasjonspolitikk mot éi makt vil ikkje føre til fred