Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

guddom

substantiv hankjønn

Opphav

av gud og -dom

Tyding og bruk

  1. gud eller gudinne
    Døme
    • ein allvitande guddom;
    • bli eitt med guddomen;
    • tru på guddomar som overstyrande makter
  2. det å vere gud;
    det som gjeld Gud og Guds vesen;
    guddomeleg natur
    Døme
    • guddoms kraft;
    • med guddoms velde;
    • Jesu guddom

dåpsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dag da ein blir døypt
    Døme
    • få gåver på dåpsdagen
  2. årsdag for dåp (1)
    Døme
    • dei første kristne feira Jesu dåpsdag

fariseisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. på Jesu tid: jødisk læretradisjon som la vekt på å halde Moselova
  2. Døme
    • skilje moral frå fariseisme

transsubstansiasjon, transubstansiasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin trans- og substantia ‘eksistens, særlag’; jamfør trans-

Tyding og bruk

omskaping, særleg brukt i (den katolske) nattverdlæra om det at brød og vin i sakramentet blir omlaga til Jesu lekam og blod

påske

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt fleirtal páskar

Tyding og bruk

  1. jødisk høgtid til minne om utvandringa frå Egypt
  2. kristen høgtid til minne om Jesu død og oppstode
    Døme
    • påska kjem seint i år
    • skjemtande:
      • verda står ikkje til påskedette var heilt uventa; dette er det verste eg har høyrt e l

farisear

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gresk; frå hebraisk ‘utskild’

Tyding og bruk

  1. på Jesu tid: jøde (1) som heldt seg strengt til Moselova og tolkinga av ho i den munnlege tradisjonen
    Døme
    • farisearar og skriftlærde

dramatisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. verk som er resultat av dramatisering (1)
    Døme
    • ei dramatisering av Jesu liv

bitterdø, bitterdød

interjeksjon

Opphav

samandraging av ‘(Guds, Jesu) bitre død’, jamfør død (1

Tyding og bruk

i eid, til å streke under til dømes eit påbod, ein påstand eller ein lovnad
Døme
  • no skal du bitterdø gå!

apostelhest

substantiv hankjønn

Opphav

av apostel

Tyding og bruk

i fleirtal: føtene (av di Jesu apostlar gjekk til beins frå stad til stad)
Døme
  • ty til apostelhestane for å kome heim

amen 2

interjeksjon

Opphav

frå hebraisk ‘fast, visst’

Tyding og bruk

  1. avslutningsord etter bøn, preike (1, 1);
    la det hende! sanneleg!
    Døme
    • amen i Jesu namn
  2. i overført tyding: brukt for å uttrykkje semje eller tilslutning
    Døme
    • – Amen! utbraut ho, – det var klokt sagt
  3. i overført tyding: brukt for å markere (høgtideleg) avslutning på noko
    Døme
    • det var alt eg hadde på hjartet. Amen