Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

spelt

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

mellom- og søreuropeisk kveiteart med lange, smale og opne aks

vadderot

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plante i klokkefamilien med gråkvite blomstrar i aks;
Phyteuma spicatum

småaks

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kort, torada aks med to høgblad og få blomstrar oppetter ein midtstilk

skri, skride 2

skrida

verb

Opphav

norrønt skríða

Tyding og bruk

  1. gå, flytte seg jamt frametter
    Døme
    • brureparet skrei framover kyrkjegolvet;
    • tida skrir;
    • det skrei avdet gjekk over
  2. Døme
    • stolen ho stod på, skrei unna;
    • jordbotnen skrir ut
  3. gli på snø, is eller eit anna glatt underlag;
    Døme
    • skri på ski;
    • skri nedetter rekkverket
  4. skyte aks

sjibbolett

substantiv inkjekjønn

Opphav

hebraisk ‘aks’, eit ord som Jefta og folket hans kunne kjenne dei bortrømde efraimittane på fordi dei ikkje kunne seie sj, Domarane 12,6

Tyding og bruk

pigga

adjektiv

Opphav

av pigg (1

Tyding og bruk

  1. med piggar
    Døme
    • kulerunde pigga aks;
    • ein pigga stav
  2. i samansetningar: med slike eller så mange piggar som førsteleddet nemner
    Døme
    • kvasspigga

eksing

substantiv hankjønn

Opphav

av aks

Tyding og bruk

ekse 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av aks

Tyding og bruk

ekse 2

eksa

verb

Opphav

av aks

Tyding og bruk

  1. skyte aks
    Døme
    • kornet ekser (godt)
  2. plukke aks

duve

duva

verb

Opphav

norrønt dúfa ‘trykke ned, dyppe’

Tyding og bruk

  1. gynge (2, 2) roleg opp og ned;
    Døme
    • båten duvar på vatnet
    • brukt som adjektiv
      • duvande aks
  2. bøye ned, setje lågare, fire (2, 1)
    Døme
    • duve noko ned;
    • duve seglet
  3. bøye seg;
    Døme
    • duve med hovudet