Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

fale

fala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fala; av fal (3

Tyding og bruk

tinge om (å få kjøpt);
by på;
prøve å få;
ha hug på;
feste (tenarar);
fri til
Døme
  • fale (på) ein hest, ei bok, ein dreng, ei jente

drosjesentral

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

selskap, kontor eller system som koordinerer etterspurnad og utsending av drosjer;
kontor ein ringjer for å tinge drosje
Døme
  • han er medeigar i den største drosjesentralen i området;
  • ringje drosjesentralen

tinge på

Tyding og bruk

prøve å sikre seg med førebels avtale; prøve å sikre seg lov til;
Sjå: tinge

greine 2

greina

verb

Opphav

norrønt greina; av grein (1

Tyding og bruk

  1. greie ut, forklare
  2. drøfte, tinge (om)

whisky

substantiv hankjønn

Uttale

visˊski

Opphav

engelsk av irsk uiscebeathadh, av uisce ‘vatn’ og bethad ‘liv’, etter latin aqua vitae; jamfør akevitt

Tyding og bruk

  1. skotsk, irsk eller nordamerikansk kornbrennevin
    Døme
    • drikke whisky og soda
  2. drikk, glas med whisky (1) (og (mineral)vatn)
    Døme
    • ta seg ein whisky;
    • tinge to whisky

tinging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • avistinging
  2. Døme
    • fredstinging;
    • tinging om ny tariffavtale

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gong’

Tyding og bruk

  1. tidseining lik ¹⁄₂₄ av eit døgn
    Døme
    • det er 60 minutt i ein time;
    • åtte timars arbeidsdag;
    • fartsgrensa er 50 km i timen;
    • tene, ha, få 95 kr (i) timen
  2. undervisningsperiode, oftast på 40 eller 45 minutt
    Døme
    • få fri siste timen
  3. Døme
    • i ellevte timen(etter Matt 20,6–16) el. nyare:
  4. avtale om tidfest stund til å utføre teneste
    Døme
    • få, tinge time hos frisøren;
    • eg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • ein times tid
    om lag ein klokketime
    • arbeide, vere borte ein times tid
  • i tolvte timen
    i siste liten, svært seint
  • på timen
    straks
  • timen er komen
    tida (då noko avgjerande hender) er inne

tilseiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tilseie eller bli tilsagd;
(telefon)tilkalling
Døme
  • tinge rikstelefon med tilseiing til nokon

telefon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå fransk; av tele- (1) og -fon (1

Tyding og bruk

  1. apparat til å ta imot og sende lyd eller tale over lengre avstandar;
    Døme
    • felttelefon;
    • hustelefon;
    • mobiltelefon;
    • leggje inn, få telefon;
    • det ringjer i telefonen;
    • telefonen ringjer;
    • ta telefonen;
    • snakke i telefonen
  2. anlegg med leidningsnett og stasjonar for overføring av lyd eller tale over lengre avstandar;
    Døme
    • trådlaus telefon;
    • staden hadde nyleg fått telefon
  3. samtale i telefon (1);
    Døme
    • ta, tinge, vente på ein telefon

tallerkenrett, tallerkrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

matrett, restaurantmiddag som berre er ein tallerk (2)
Døme
  • tinge tre retters middag eller berre ein tallerkrett