Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

synderegister

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

opprekning av synder, lovbrot og misferder
Døme
  • den tiltalte hadde eit langt synderegister

straffe 2

straffa

verb

Opphav

av straff

Tyding og bruk

  1. gje straff, refse, tukte for ei misgjerd eller eit brotsverk
    Døme
    • faren straffa barna strengt når dei var ulydige;
    • det straffar seg å seie noko slikt;
    • den tiltalte er ikkje straffa førden tiltalte er ikkje dømd for lovbrot før
  2. i idrett: gjere betre, overgå
    Døme
    • straffe den gamle rekorden med 2/10 sekund;
    • i hopp straffar utlendingane oss på lengdene

Faste uttrykk

  • straffe ein på pungen
    la nokon lide økonomisk

skuldspørsmål, skyldspørsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spørsmål om den tiltalte er skuldig i den gjerninga han eller ho er klaga for

fråveringsdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rettsdom utan at den tiltalte er til stades

fråvering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at den tiltalte ikkje møter i retten

frifinne

frifinna

verb

Opphav

av finne (5 med tyding ‘dømme, meine’

Tyding og bruk

døme nokon skuldfri;
frikjenne
Døme
  • den tiltalte vart frifunnen i lagmannsretten

forhøyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

av forhøyre

Tyding og bruk

Døme
  • konstabelen som leidde forhøyret;
  • bli kalla inn til forhøyr;
  • under forhøyret nekta den tiltalte all straffskuld

erkjenne

erkjenna

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. kome fram til sikker kunnskap om;
    Døme
    • erkjenne verda ved hjelp av språket
  2. vedgå, tilstå
    Døme
    • erkjenne feilen sin;
    • den tiltalte erkjente straffskuld

dødsdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dom (1, 1) som går ut på avretting
    Døme
    • rettssaka enda med ein dødsdom for den tiltalte;
    • å tyste på den kriminelle gjengen vil vere å skrive under på sin eigen dødsdom
  2. visse eller varsel om at ein snart skal døy (1)
    Døme
    • meldinga frå legen var ein dødsdom