Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1385 oppslagsord

resipient

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vassdrag, havområde eller luftrom som tek mot utslepp av forureiningar
  2. mottakar av til dømes blod eller eit nytt organ
  3. kar med fortynna luft som blir brukt til å transportere kornete masse gjennom røyrleidningar

brunevare, brunvare

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: elektriske artiklar, til dømes radioar og fjernsyn;
til skilnad frå kvitevare

brevsamling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samling av brev, til dømes frå kjende personar
Døme
  • Ibsens brevsamling;
  • ei privat brevsamling

brennolje

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

samnemning på flytande brennstoff som til dømes kan vere destillasjonsprodukt av råolje (bensin, petroleum), syntetisk bensin eller sulfittsprit

brennar

substantiv hankjønn

Opphav

av brenne (2

Tyding og bruk

  1. person (til dømes i industrien) som tilverkar noko ved brenning
  2. apparat som varmar opp rom ved å nytte olje, kol, gass eller liknande som brennstoff
    Døme
    • treflis blir mata inn i brennaren
  3. apparat til å brenne (2, 3) med
  4. del av lampe, reiskap eller liknande der logen kjem fram
    Døme
    • flammene frå primusen strøymer ut frå brennaren

broderfolk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av broder

Tyding og bruk

folk (1) i høve til eit anna folk som det er nærskyldt med, til dømes i språk og kultur
Døme
  • vårt svenske broderfolk

brems 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk brims; samanheng med brumme

Tyding og bruk

humleliknande insekt med larver som snyltar på dyr som til dømes hestar, kyr og reinsdyr

brenn-

i samansetning

Opphav

samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord for sterk hete eller kulde;
    til dømes i brennheit, brennhete og brennkulde
  2. brukt forsterkande: svært, særs, i høg grad;

oppmerkt

adjektiv

Tyding og bruk

som er merkt, til dømes for at ein skal kunne finne ei retning eller sjå eit område
Døme
  • ein oppmerkt sti;
  • oppmerkte parkeringsplassar

prosodi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pros ‘til, med’ og ode ‘song’

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: (lære om) fonetiske fenomen som omfattar rekkjer av språklydar (til dømes stavingar og ord), mellom anna trykk og tonelag
  2. lære om (antikk) versekunst: verselære bygd på stavingslengd