Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

multietnolekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av multi- og etnolekt

Tyding og bruk

variant av eit språk som blir talt av ei gruppe personar med forskjellig etnisk bakgrunn

hebraisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør hebrear

Tyding og bruk

  1. semittisk (2 språk som vart talt i Israel, og som det meste av Det gamle testamentet opphavleg var skriven på
    Døme
    • bibelstudentane måtte lære seg latin, gresk og hebraisk
  2. semittisk (2 språk hovudsakleg brukt i Israel i dag
    Døme
    • ho lærte hebraisken sin på kibbutz i Israel

oksitansk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

etter namnet på landområdet Oksitania i Sør-Frankrike

Tyding og bruk

gruppe av språk som ved sida av fransk blir talt i Sør-Frankrike

sant å seie

Tyding og bruk

ærleg talt;
Sjå: sann

gud betre

Tyding og bruk

Sjå: betre, gud
  1. brukt i utrop
    Døme
    • gud betre oss for eit vêr;
    • gud betre for ei herleg tid
  2. sant å seie;
    ærleg talt
    Døme
    • det er nok slik fatt, gud betre

heimespråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som blir talt i heimen;

heimemål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mål (2, 2) som blir talt i heimen eller på heimstaden;

dialekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå gresk ‘samtale, språk’, av -lektos ‘som kan seiast’

Tyding og bruk

variant av eit språk som blir talt innanfor eit visst geografisk område;
jamfør sosiolekt
Døme
  • snakke dialekt

bygdemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (2

Tyding og bruk

dialekt som blir talt i ei bygd eller eit bygdelag

hindustani

substantiv hankjønn

Opphav

frå persisk ‘indisk (språk)’, av Hindustan ‘ landet til hinduane’

Tyding og bruk

eldre nemning på språk som vart talt rundt Delhi-området;
jamfør hindi og urdu