Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
75
oppslagsord
lealaus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ledd
Tyding og bruk
laus i samanføyingane
Døme
ein
lealaus
stol
mjuk i ledda
;
smidig
Døme
lealaus
som ei filledokke
Artikkelside
makketen
,
marketen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som
makk
(3)
har ete på
;
gjennomhola av makk
Døme
eit makkete eple
;
ein
makketen
stol
Artikkelside
makeleg
,
makleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
makligr
‘høveleg’
,
truleg frå
lågtysk
;
jamfør
mak
(
1
I)
Tyding og bruk
komfortabel
Døme
ein
makeleg
stol
lite slitsam
;
lettvinn
(1)
Døme
eit
makeleg
arbeid
brukt som
adverb
:
ta det
makeleg
roleg, langsam
Døme
leve eit makeleg liv
brukt som adverb:
gå makeleg
som tek det med ro
;
lat, sein
Døme
vere
makeleg
av seg
Artikkelside
elektrisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
nylatin
electricus,
av (
vis
)
electrica
‘elektrisk (kraft)’, laga av den engelske fysikaren
W. Gilbert
, 1540–1603
;
opphavleg
gresk
elektron
‘rav’
Tyding og bruk
som gjeld, inneheld, lagar, leier
eller
blir driven av elektrisitet
Døme
elektrisk opplading
;
elektrisk batteri
;
elektrisk kraft
;
elektrisk lys
;
elektrisk gitar
brukt som adverb:
bilen køyrde elektrisk
i overført tyding: intenst, spent
Døme
stemninga var elektrisk
Faste uttrykk
elektrisk felt
område der elektriske krefter verkar
;
elektrisk
kraftfelt
elektrisk fisk
fisk som kan gje elektrisk støyt
elektrisk stol
avrettingsapparat der den dødsdømde får dødelege elektriske støytar
elektrisk støyt
brå muskelsamantrekning og smertekjensle ein får når det går elektrisk straum gjennom kroppen
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 8)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
bord
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
boˊr
Opphav
norrønt
borð
Tyding og bruk
møbel med vassrett plate
eller
skive og understell av bein
eller
bukkar
Døme
bord og stol
;
dekkje bordet
;
dekkje på bordet
;
ta av bordet
;
tinge bord på restaurant
som etterledd i
arbeidsbord
kjøkenbord
matbord
skrivebord
skoren trelast av visse dimensjonar
;
fjøl
fjøl
eller
planke i båtkledning
side
eller
kant på
fartøy
;
jamfør
babord
(
1
I)
og
styrbord
(
1
I)
Faste uttrykk
bank i bordet
(sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
alt har, bank i bordet, gått problemfritt
;
eg skulle banka i bordet då eg sa det
bordet fangar
utspela kort må liggje
overført tyding
: ei handling
eller
utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande
;
gjort er gjort
dele bord og seng
leve saman, vere gift (med nokon)
det er ikkje mitt bord
det er ikkje mitt ansvarsområde
få på bordet
overført tyding
: bli presentert for arbeidsoppgåve
administrasjonen fekk saka på bordet
overført tyding
: få fram i lyset
få alle fakta på bordet
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
gå frå borde
gå i land frå fartøy
gå frå borde
i
overført tyding
: slutte i leiande stilling
kaste over bord
òg
overført tyding
: kvitte seg med
kome til dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
leggje roret i borde
leggje lengst ut til sida
leggje roret til bords
leggje lengst ut til sida
liggje bord om bord
liggje side om side
fartøya låg bord om bord
over bordet
(avgjere, avtale noko) direkte, der og da
over bord
ut i sjøen frå båt
mann over bord!
slå i bordet
vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
til bords
bort til eit bord der ein et eit måltid
gå til bords
;
setje seg til bords
ved sida av under eit (formelt) måltid
ha verten til bords
under bordet
(ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg
;
i løynd
mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside
klyve
klyva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
klífa
Tyding og bruk
gå eller røre seg med store steg (oppover)
;
klive
,
klatre
(
1
I
, 1)
Døme
klyve opp på ein stol
;
klyve opp i sofaen
;
han klauv opp bakken
Artikkelside
lenestol
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
makeleg stol med ryggstø (og armlene)
Artikkelside
krakk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
krake
(
1
I)
og
krank
(
2
II)
Tyding og bruk
liten stol utan ryggstø
;
liten benk
som etterledd i ord som
fjøskrakk
kjøkenkrakk
Artikkelside
låg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lágr
;
samanheng med
liggje
Tyding og bruk
som ikkje er høg, som ikkje når langt opp
Døme
ei låg dør
;
ein låg stol
;
eit lågt hus
;
låge støvlar
;
du er lågare enn meg
som står
eller
er stilt langt nede
Døme
låg sol
;
låg himmel
;
lågt tak
;
på det lågaste punktet
brukt som
adverb
:
liggje lågt med hovudet
;
fly lågt
som ligg langt nede på toneskalaen, djup
Døme
ein låg orgeltone
brukt som adverb:
songen går lågt i bassen
om lyd: dempa, svak
Døme
ei låg kviskring
brukt som adverb:
snakke lågt
som er liten i tal
eller
verdi
Døme
eit lågt tal
;
låge prisar
;
låge kostnader
;
ha låg løn
;
inntektene er lågare enn forventa
;
halde seg på eit lågt nivå
;
låg temperatur
;
lågt lufttrykk
;
halde låg fart
;
dei lågare klassestega i skulen
brukt som adverb:
vere lågt lønt
;
lågast mogleg kostnader
som står langt nede i rang
;
lite vørd
Døme
offiserar av lågare grad
;
lågare organismar
;
låg levestandard
simpel, ufin
Døme
lågare drifter
;
låg komikk
Faste uttrykk
ha låge tankar om noko/nokon
tru vondt om og ha små forventingar til noko eller nokon
halde ein låg profil
ha ei forsiktig, avventande haldning
;
ikkje markere seg
han har halde ein låg profil i media
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
liggje lågt i terrenget
ikkje markere seg
ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
lågt under taket
lite vidsyn, liten toleranse
det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
over ein låg sko
i fleng, uhemma
dei bedrog kvarandre over ein låg sko
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100