Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

økonomisk

adjektiv

Opphav

latin oeconomicus, gresk oikonomikos; sjå økonom

Tyding og bruk

  1. forsiktig i forbruk, sparsam
    Døme
    • ein må vere økonomisk skal pengane strekke til
  2. rimeleg, billig i bruk
    Døme
    • ein økonomisk oppvarmingsmåte
  3. som har med pengar å gjere, finansiell
    Døme
    • den økonomiske stillinga for kommunen var dårleg
  4. som gjeld økonomi som fag eller vitskap
    Døme
    • eit økonomisk studium;
    • økonomisk gymnas

økonom

substantiv hankjønn

Opphav

latin oeconomus, gresk oikonomos ‘hushaldar’; av øko- (1) og -nom (1

Tyding og bruk

  1. person som studerer eller har studert faget økonomi
  2. person som styrer med dei økonomiske forholda i ei bedrift, eit større hushald og liknande;
  3. person som er dyktig i pengesaker;
    sparsam person

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av (særleg mykje) væte;
    fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • tørt høy, korn;
    • tørr ved;
    • vere tørr på føteneikkje våt;
    • skifte på seg tørttørre klede;
    • den grana er tørrinntørka på rot, død;
    • halde krutet tørt;
    • tørr jord;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • det er tørt (i skogen) i sommar;
    • tørt vêr, klima;
    • ein tørr sommar;
    • bekken er tørrutan vatn;
    • tørre kaker;
    • tørt brødmed lite væskeinnhald;
    • ha ein god og tørr kjellar;
    • maten må stå tørt;
    • tørrom mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina;
    • eit tørt gjestebodalkoholfritt;
    • vere tørr i munnen, halsen;
    • tørr hudmed lite feittstoff;
    • tørt hår;
    • gråte tørre tåreretter norr: ikkje sørgje
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørrslik at floda ikkje når han;
    • skjeret fell tørt ved fjære sjø;
    • kome på tørt land el.tørr grunnpå landjorda
  3. Døme
    • ei tørr bygd;
    • ein mager og tørr mann
  4. om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
  5. om lyd: skarp (2, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  6. utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg;
    Døme
    • ete maten tørr el. ete tørtete utan drikke til, jamfør tyd. 1;
    • ete brødet tørtutan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile;
    • fange fisk med tørre fingrane;
    • gå laus på tørre veggene;
    • dette er dei tørre tala, faktautan kommentarar el. tilleggsopplysningar;
    • turre sanninga;
    • sagt med tørre ord
  7. kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
    Døme
    • eit tørt svar;
    • «å, er det slik,» sa ho tørt
  8. Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr bok, framstilling;
    • ein tørr førelesar
  9. lite intelligent;

Faste uttrykk

  • bli tørr
    òg om småbarn: ikkje væte seg
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
  • halde seg tørr
    om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
  • korkje vått eller tørt
    (smake, få) korkje drikke eller mat
  • på tørre nevar
    utan våpen
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
  • tørr hoste
    hoste utan losna slim
  • tørr humor
    humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
  • tørr mat
    mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat

treisk

adjektiv

Opphav

kanskje frå mellomhøgtysk tretzic ‘trassig’; i tyding 3 lågtysk trer(e)sch

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein treisk ror
  2. Døme
    • vere treisk
  3. Døme
    • eit treiskt påfunn

sparsemd

substantiv hokjønn

Opphav

sjå -semd

Tyding og bruk

det å vere sparsam

spar 3

adjektiv

Opphav

norrønt sparr

Tyding og bruk

Døme
  • vere spar på betalinga

småtærande

adjektiv

Tyding og bruk

som treng lite mat;
som har dårleg matlyst;

passig

adjektiv

nytten

adjektiv

Tyding og bruk

som nyttar eller tek vel vare på alt;
Døme
  • vere nytten om, på noko

meneserleg

adjektiv

Tyding og bruk