Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

korallsmykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

smykke av korall (2)

halssmykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

smykke (1 til å ha rundt halsen;

halsband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. smykke til å bere kring halsen
    Døme
    • eg har arva eit halsband med perler
  2. reim, lekkje eller ring til å ha rundt halsen på dyr
    Døme
    • du må ta halsbandet på hunden før de går ut

nål

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nál

Tyding og bruk

  1. tynn, spiss reiskap til å sy eller hekle med eller til å feste noko med
    Døme
    • bruke nål og tråd;
    • træ i nåla;
    • feste noko med ei nål
  2. del av kanyle (1) til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
  3. smykke eller merke som blir festa med ei nål (1)
    Døme
    • pynte jakka med ei nål
  4. Døme
    • nåla på badevekta
  5. noko som liknar ei nål (1)
    Døme
    • nålene på juletreet drys

Faste uttrykk

  • gå/sitje/stå som på nåler
    vere uroleg, spent, nervøs
  • ikkje eige nåla i veggen
    ikkje eige noko;
    vere utfattig
  • leite etter nåla i høystakken
    prøve å finne noko lite i ei stor mengd
  • naken som nåla
    svært fattig

klips

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå engelsk , av clip ‘haldar, klemme’

Tyding og bruk

  1. fjørande klemme (1, 3)
  2. smykke festa med klemme;
    jamfør øyreklips

klenodium

substantiv inkjekjønn

Opphav

førsteleddet av lågtysk klein; etterleddet av latin -ium

Tyding og bruk

verdifull ting;
Døme
  • duken frå mellomalderen er eit klenodium

klave 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klafi

Tyding og bruk

  1. bøyel til å ha om halsen på dyr
  2. halsbøyle av metall nytta som smykke eller til å hengje smykke i
  3. reiskap til å måle diameteren på tre eller stokkar
  4. stø (2 av to krosslagde stenger

Faste uttrykk

  • har ein klave, får ein ku
    har ein det som høyrer til, får ein nok sjølve tingen også

juvel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gammalfransk joël

Tyding og bruk

  1. slipt edelstein;
    smykke med edelsteinar
    Døme
    • gnistringa frå ein juvel
  2. i overført tyding: verdifull ting eller person;
    praktstykke
    Døme
    • dette målarstykket er juvelen i samlinga;
    • han er juvelen i laget

juveler

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør juvel

Tyding og bruk

person, særleg gullsmed, som driv med sliping, innfatting og sal av (smykke med) edelsteinar

jåle seg til

Tyding og bruk

Sjå: jåle
  1. pynte seg (for mykje);
    spjåke seg til
    Døme
    • jåle seg til med fargesprakande smykke
  2. gjere seg finare enn ein er;
    gjere seg til
    Døme
    • idealet om å vere seg sjølv og ikkje jåle seg til