Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
93
oppslagsord
slå ring om
Tyding og bruk
verne, beskytte
;
Sjå:
ring
Døme
slekt og vener slo ring om han
Artikkelside
bresje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
,
opphavleg
gammalhøgtysk
;
samanheng
med
brekke
(
2
II)
Tyding og bruk
opning i forsvarsverk som ein fiende har skote, sprengt
eller liknande
Døme
keisaren rei gjennom ein bresje i muren
;
ein bulldosar slo ein bresje i jordvollen
Faste uttrykk
gå/stå i bresjen for
kjempe for
;
verje
gå i bresjen for meir likestilling
;
stå i bresjen for feiringa
slå ein bresje i
i overført tyding: gå til åtak på og gjere svakare
;
(delvis) bryte ned
slå ein bresje i argumentasjonen
Artikkelside
kontra
2
II
preposisjon
Opphav
gjennom
italiensk
;
frå
latin
Tyding og bruk
imot, andsynes, i høve til
Døme
buss kontra privatbil
Faste uttrykk
pro og kontra
for og imot
;
pro et contra
slå kontra
gjere motstand
;
slå tilbake
gjestelaget tok føringa, men heimelaget slo kontra
meine det motsette
;
ombestemme seg
sjefen slår kontra og vil ha ordninga i gang likevel
Artikkelside
slå seg for brystet
Tyding og bruk
Sjå:
bryst
uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
Døme
han stod på kne og slo seg for brystet til ho bad han kome inn att
uttrykkje sjølvtillit og sjølvtilfredsheit
Døme
dei kan slå seg for brystet etter ein vellukka festkveld
Artikkelside
laus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Tyding og bruk
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Døme
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Døme
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Døme
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Døme
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Døme
det gjekk på helsa laus
Faste uttrykk
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Artikkelside
ille
1
I
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
illa
Tyding og bruk
vondt, fælt
;
motbydeleg
Døme
det lukta ille
;
det såg ille ut
;
vere ille tilreidd
uheldig, dårleg, elendig
Døme
vere ille til mote
;
fare ille
;
det stod ille til i landet
;
det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
vondt, fiendtleg
Døme
tykkje ille om noko
;
handle ille mot nokon
brukt
forsterkande
: i høg grad, særs
Døme
katten vart ille skremd
brukt som
adjektiv
: stygg, fæl, dårleg
;
hard
(5)
Døme
barn som har fått ille medfart i livet
Faste uttrykk
ille ute
i store vanskar, i fare
bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
ille ved
brydd
;
nedstemd
kjenne seg ille ved
;
han vart fortvila og ille ved
ta noko ille opp
forstå noko i vond meining
;
bli støytt av noko
ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom
Artikkelside
paskvill
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
etter
namnet
til statuen
Pasquino
i Roma, der ein slo opp satiriske plakatar
Tyding og bruk
anonymt skriftleg åtak på ein person
;
nidskrift
Artikkelside
mellomdistanse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
strekning som korkje er den lengste eller den kortaste (i ein viss kontekst)
i idrett:
distanse
(3)
mellom 400 og 3000
m
Døme
ho slo konkurrentane på mellomdistansen
i ruteflyging: strekning ein flyr på om lag fem timar
Artikkelside
meinke
meinka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
mein
(
1
I)
Tyding og bruk
hindre, forhindre
;
nekte
Døme
meinke nokon noko
;
vi kan ikkje meinke han i det
;
dei meinka meg å gå
vere til bry
;
skiple
Døme
det meinka henne ikkje at ho slo foten
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100