Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
107
oppslagsord
merkverdig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
som skil seg ut frå andre
;
merkeleg
Døme
ei merkverdig blanding
;
merkverdige fjellformasjonar
;
ikkje vere merkverdig på nokon måte
Artikkelside
pattedyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
varmblodig virveldyr i klassa Mammalia, der hoa har mjølkekjertlar som skil ut næring til avkomet
;
jamfør
patte
(
2
II
, 1)
Artikkelside
ostemasse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kasein
og visse andre emne som skil seg ut frå mysa i mjølka etter at ein har blanda mjølka med
løype
(
3
III)
eller
syre
Artikkelside
bord
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
borða
i
silkiborða
;
frå
lågtysk
‘kant’
Tyding og bruk
rand, kant på tøystykke som skil seg ut med ulik farge
eller
mønster
;
breitt, flatt band
eller
brei remse brukt til pryd på klede
Døme
over akslene hadde dei brodert smale bordar
kant
(
1
I)
,
rand
(
1
I)
;
strime
,
stripe
(
1
I)
Artikkelside
nyre
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nýra
Tyding og bruk
kvart av dei to organa i bukholen som reinskar blodet for avfallsstoff og skil ut urin
Døme
det er mogleg å leve med berre éi nyre
;
dei åt pai med lever og nyre til middag
Faste uttrykk
granske hjarte og nyrer
saumfare dei inste tankane
Artikkelside
ny
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
nýr
Tyding og bruk
som er laga
eller
komen til for kort tid sidan
;
som berre har vore i bruk ei kort tid
;
motsett
gammal
Døme
sykkelen er god som ny
;
ta på seg nye sko
;
dei har bygd nytt hus
;
ho er ny i tenesta
;
godt nytt år!
ukjend til no
Døme
astronomane oppdaga ei ny stjerne
;
ho er eit nytt ansikt i politikken
som skil seg ut frå det som har vore før
Døme
ta ei ny vending
;
eit nytt og betre liv
som kjem etter eller i staden for noko av same slaget
Døme
ei ny regjering
;
byrje å skrive på ny linje
som kjem att i ei anna form,
til dømes
omarbeidd, forbetra, auka
eller liknande
;
fornya
Døme
ho starta att med nye krefter
;
bli rekna som ein ny Ibsen
;
boka kom i ny utgåve
Faste uttrykk
den nye verda
dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
frå nytt av
frå byrjinga av
nyare tid
historisk periode frå cirka 1500 til 1800
;
tidleg moderne tid
dei siste tiåra eller hundreåra
dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid
;
den beste filmen frå nyare tid
på nytt lag
på ny
slåstkjempene rauk i hop på nytt lag
på ny
om igjen
oppdag heimbyen din på ny!
ho las boka på nytt
Artikkelside
neslecelle
,
nesleselle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hos nesledyr: celle i overflatevevet som skil ut ei giftig væske
Artikkelside
tal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tal
Tyding og bruk
(abstrakt) eining ved rekning
eller
teljing, nytta som
uttrykk
for verdi
Døme
eit stort (høgt) tal
;
heile, rasjonale tal
som etterledd i
grunntal
oddetal
partal
primtal
symbol
eller
teikn for tal (1)
Døme
arabiske tal
;
tala 3, 7 og 11
som etterledd i
eittal
romartal
tretal
mengd
,
flokk
,
skare
(
2
II)
Døme
talet på ulykker aukar
;
fleire tusen i talet
;
det er ikkje tal på dei
–
dei er tallause
;
ha tal på
–
ha rekning med
i
samansetningar
: liste, oppgåve over personar
i
samansetningar
manntal
ættetal
i
grammatikk
: kategori som skil mellom eintal, total, fleirtal
og liknande
;
numerus
Døme
samsvarsbøying i person og tal
Faste uttrykk
raude tal
tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
svarte tal
tal som syner overskot i rekneskapen for ein driftsperiode
Artikkelside
lever
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lifr
Tyding og bruk
stor kjertel som skil ut
gall
(
1
I
, 1)
Døme
ha småsei og lever til middag
;
levra bryt ned alkohol
som etterledd i ord som
fiskelever
gåselever
skrumplever
Faste uttrykk
frisk på levra
kvik, opplagd, lystig
snakke rett frå levra
seie rett ut det ein meiner
ho snakkar alltid rett frå levra
Artikkelside
edderkoppspinn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fangstnett av fine trådar som edderkoppar skil ut som sekret, og som storknar i luft
;
edderkoppnett
(1)
,
kongrovev
Døme
doggdropane glitrar i edderkoppspinna
i
overført tyding
: forgreina system som fangar eller kontrollerer og er umogleg å sleppe unna
;
edderkoppnett
(2)
Døme
vikle seg inn i eit edderkoppspinn av lygner
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100