Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

dukke unna

Tyding og bruk

halde seg unna, unngå;
Sjå: dukke
Døme
  • ho rakk å dukke unna ballen;
  • han dukka unna dei nærgåande spørsmåla

vare 4

vara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vere (4

Tyding og bruk

halde seg i same tilstanden;
halde fram på same måten
Døme
  • filmen varer éin time;
  • bilen er i orden så lenge det varer;
  • det varte og rakkdet tok lang tid;
  • lageret varer ut åretstrekk til, rekk

Faste uttrykk

  • vare ved
    halde fram

skrev

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skref; av skreve

Tyding og bruk

  1. del av kroppen der føtene møtest;
    Døme
    • snøen rakk heilt opp i skrevet
  2. Døme
    • ta lange skrev

dukke

dukka

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør dykke

Tyding og bruk

  1. bøye eller huke seg ned
    Døme
    • dukke for slaget
  2. duppe ned i eller under vatn
    Døme
    • dukke nokon under;
    • dukke seg i sjøen
  3. setje grundig på plass, lekse opp for, audmjuke
    Døme
    • dukke nokon med bitande svar
  4. søkkje seg, gå under vatn;
    Døme
    • ubåten dukka;
    • dukke etter

Faste uttrykk

  • dukke ned i
    fordjupe seg i
    • dukke ned i detaljar
  • dukke opp/fram
    kome til syne, vise seg
    • han dukka opp i nitida;
    • gamle minne dukka fram;
    • det har dukka opp ein uheldig situasjon
  • dukke under
    gå til grunne;
    konkurs (1
    • dei er i ferd med å miste fotfestet og dukke under;
    • stadig fleire verksemder dukka under
  • dukke unna
    halde seg unna, unngå
    • ho rakk å dukke unna ballen;
    • han dukka unna dei nærgåande spørsmåla