Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
114
oppslagsord
oppbakking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
bakke opp
Døme
publikum gav laget god oppbakking
Artikkelside
hus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hús
Tyding og bruk
bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
Døme
byggje hus
;
ha både hus og hytte
;
eit hus med tre etasjar
;
setje opp nye hus på garden
som etterledd i ord som
hundehus
kulturhus
rekkjehus
sjukehus
uthus
våningshus
bustad
,
heim
(
1
I
, 1)
Døme
ha hus og heim
;
vere herre i eige hus
;
kona i huset
;
stelle i huset
personar som bur i eit hus
;
husstand, huslyd, familie
Døme
vekkje heile huset
;
ein ven av huset
kongeleg
eller
adeleg familie eller slekt
Døme
huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
som etterledd i ord som
fyrstehus
kongehus
del av nasjonalforsamling i visse land
som etterledd i ord som
overhus
underhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
i ord som
dekkshus
førarhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
i ord som
handelshus
motehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
i ord som
blekkhus
brillehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
i ord som
frøhus
sniglehus
i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel
;
kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy
Faste uttrykk
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
gå hus forbi
ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
humoristiske poeng går publikum hus forbi
;
mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
halde ope hus
ta imot gjester utan særskild innbeding
hus under kvar busk
tilhaldsstad kor som helst
i hus
under tak
;
innandørs
få avlinga i hus
;
kome i hus før uvêret bryt laus
ikkje til å vere i hus med
umogleg å bu saman med
på huset
på arbeidsplassen
;
internt
vi jobbar med idéutvikling her på huset
som blir betalt av ein restaurant eller liknande
denne ølflaska er på huset
Artikkelside
gå hus forbi
Tyding og bruk
ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
;
Sjå:
forbi
,
hus
Døme
humoristiske poeng går publikum hus forbi
;
mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
Artikkelside
pariserhjul
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stor, vertikal
karusell
(1)
der publikum sit i gondolar
Artikkelside
bom
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
bom
(
5
V)
Tyding og bruk
i konkurranseskyting: skot som treffer utanfor skyteskiva
;
til skilnad frå
skivebom
(1)
Døme
publikum ser med éin gong om det blir blink eller bom
skot som ikkje råkar målet
Døme
det vart bom på første straffesparket
Artikkelside
opptre
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘tre opp på noko høgare’
;
av
tre
(
3
III)
Tyding og bruk
stige fram for ålmenta, publikum, tilhøyrarane eller tilskodarane
Døme
opptre på scena
;
opptre som talsmann for ei sak
;
han opptredde på vegner av nokon
arte seg
Døme
sjukdomen opptrer i ymse former
oppføre seg
Døme
opptre roleg og sikkert
Artikkelside
oppvarmar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person eller gruppe som opptrer før ein konsert eller liknande for å lage god stemning blant publikum
Artikkelside
dør
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dyr
(
r
)
fleirtal
Tyding og bruk
rørleg plate til å opne og stengje ein inngang til eit skap, eit rom eller eit hus
Døme
ringje på døra
;
opne døra
;
late att døra til klesskapet
;
kan du lukke døra etter deg?
hugs å låse døra når du går!
opning i vegg for gjennomgang
;
døropning
Døme
gå ut gjennom døra
;
stå i døra
;
gå ut i døra
Faste uttrykk
feie for eiga dør
ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg
;
fei for di eiga dør!
for lukka dører
utan tilgjenge for publikum
møtet gjekk for lukka dører
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
gå frå dør til dør
gå frå hus til hus
dei gjekk frå dør til dør og samla inn pengar
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
;
teie
her er det best å gå stilt i dørene
halde døra open
la ei moglegheit vere open
dei held døra open for å ta opp att samarbeidet seinare
ikkje gje ved dørene
ikkje la nokon kome lett til noko
laget har ikkje tenkt å gje ved dørene i den viktige kampen
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kroken på døra
slutten på noko
;
det å avslutte ei verksemd
avgifta vart kroken på døra for verksemda
;
setje kroken på døra av økonomiske årsaker
møte seg sjølv i døra
seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
renne ned dørene hos
plage med stadige besøk
naboungane renner ned dørene hos oss
setje stolen for døra
gje ultimatum
ho sette han stolen for døra
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stå for døra
vere i kjømda
snart står påska for døra
vise nokon døra
sende ut
;
jage vekk
sjefen viste han døra etter å ha oppdaga underslaget
Artikkelside
lydhøyr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lyd
(
3
III)
og
høyre
Tyding og bruk
som høyrer oppmerksamt på nokon
;
vaken
(2)
,
interessert
Døme
eit
lydhøyrt
publikum
som har skarp høyrsel
Artikkelside
lukke
3
III
lukka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
;
jamfør
norrønt
lykja
og
norrønt
lúka
Tyding og bruk
late att
;
ha att
;
motsett
opne
(1)
Døme
lukke att vindauget
;
kan du lukke døra etter deg?
han lukka pc-en for dagen
stengje
(1)
,
låse
(1)
Døme
dei fleste butikkane i senteret lukkar klokka 18
brukt som
adjektiv
: stengt
Døme
eit lukka vindauge
;
saka vart drøfta i eit lukka møte
;
han er ein heller lukka person
;
ho er medlem i ei lukka foreining
Faste uttrykk
for lukka dører
utan tilgjenge for publikum
møtet gjekk for lukka dører
lukka andlet
andlet som ikkje røper noko
;
mørkt eller uttrykkslaust andlet
lukka avdeling
del av psykiatrisk sjukehus der dørene er låste, slik at pasientane ikkje kan gå ut utan tilsyn
lukka bil
bil med fast tak
;
til skilnad frå
kabriolet
(1)
lukka land
land ein ikkje fritt kan reise til
fagområde ein ikkje skjøner
moderne målarkunst er eit lukka land for meg
lukka studium
studium med avgrensa opptak
lukke auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
;
late att auga for
lukke auga for problema
lukke munnen på
få til å teie
resultata lukka munnen på kritikarane
lukke opp
late opp
;
opne
lukke opp grinda
lukke øyra for
låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
dei lukka øyra for alle åtvaringar
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100