Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 80 oppslagsord

polere

polera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. pusse eller gni ei overflate (til dømes med kjemisk middel) slik at ho blir glatt og blank
    Døme
    • han polerer bilen
  2. i overført tyding: finpusse (2), kultivere (4)
    • brukt som adjektiv:
      • polerte manerar;
      • eit polert språk

feittmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

merke eller avtrykk av feitt på overflate

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    • i rak, oppreist stilling
    • stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne

luv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dansk luv; same opphav som lo (1

Tyding og bruk

overflate på stoff eller teppe som er laga av kortendane av trådane;
Døme
  • teppet har skoren luv;
  • luven på fløyelen

kuleflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overflate på ei kule (1, 1)

krystallglas

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

glas med ufarga, glansfull overflate og stor lysbrytande evne

korktapet

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

tapet (1) med overflate av kork (1, 2)

kornete

adjektiv

Tyding og bruk

som har form som korn (2);
samansett av mange korn;
Døme
  • kornete snø;
  • ei kornete overflate

måneoverflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overflate (1) på månen
Døme
  • astronautane gjekk omkring på måneoverflata

ujamn

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ujamn overflate, botn
  2. ulikt fordelt;
    ikkje likeleg
    Døme
    • strø ujamt;
    • ujamn fordeling av goda
  3. skiftande i styrke;
    ikkje regelfast, rykkevis
    Døme
    • ujamn vind, fart, rørsle
  4. av ulik storleik, styrke og liknande
    Døme
    • potetene er ujamne;
    • ujamne konkurrentar;
    • ujamn kamp
  5. av skiftande (og dermed delvis dårleg) kvalitet
    Døme
    • romanen er ujamn;
    • ujamne prestasjonar;
    • ujamt humør