Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4207 oppslagsord

retensjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av retinere ‘halde tilbake’

Tyding og bruk

det å halde på noko

resonere

resonera

verb

Opphav

av latin resonare

Tyding og bruk

reseptor

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin receptor ‘mottakar’

Tyding og bruk

  1. bindeledd i cellemembran eller inne i cella for signalmolekyl, til dømes hormon og virus
  2. sansecelle som reagerer på til dømes lys og lyd

retrett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin retrahere ‘dra tilbake’

Tyding og bruk

det å dra seg attende;
Døme
  • gjere retrett;
  • vere på retrett;
  • det var full retrett

Faste uttrykk

  • slå retrett
    endre meining

retorsjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av retorquere ‘bøye tilbake’

Tyding og bruk

retardasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør retardere

Tyding og bruk

fartsminking (per tidseining);

restriktiv

adjektiv

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

avgrensande, regulerande
Døme
  • restriktive tiltak;
  • føre ein restriktiv kredittpolitikk

restriksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av restringere ‘snøre i hop’

Tyding og bruk

Døme
  • leggje restriksjonar på importen

restituere

restituera

verb

Opphav

frå latin ‘setje attende (på den gamle plassen)'

Tyding og bruk

  1. føre attende til, gje (ei tilnærma) opphavleg form;
    Døme
    • restituere gamle folkeviser
  2. lækje, gjere frisk
    Døme
    • vere restituert etter sjukdomen

Faste uttrykk

  • restituere seg
    friskne til
    • ho restituerte seg etter skaden

restere

restera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

vere att, stå att;
stå til rest;
jamfør resterande