Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
416
oppslagsord
rikke
rikka
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
vrikke
;
jamfør
rige
Tyding og bruk
røre, lee, flytte
Døme
rikke på seg
;
sleden rikka seg ikkje
;
dei kunne ikkje rikke steinen
i overført tyding: få til å endre meining
Døme
ho var sta og ikkje til å rikke
Artikkelside
rispe
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
same opphav som
rispe
(
1
I)
Tyding og bruk
remse
(
2
II)
,
skrøne
(
1
I)
Døme
han kunne mange artige risper
Artikkelside
replikere
replikera
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
replikasjon
Tyding og bruk
gjenta, reprodusere
;
skape på nytt
Døme
ingen kunne replikere resultata deira
Artikkelside
retorisk spørsmål
Tyding og bruk
spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det
;
Sjå:
retorisk
,
spørsmål
Artikkelside
retorisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld talekunst
;
veltalande
Døme
vere eit retorisk talent
Faste uttrykk
retorisk spørsmål
spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det
Artikkelside
bru
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brú
Tyding og bruk
byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar
eller
sund
Døme
brua over elva
som etterledd i ord som
gangbru
hengjebru
viltbru
vippebru
kommandobru
Døme
kapteinen står på brua
kunstig tann som er festa i eigne tenner
Døme
setje inn ei bru i underkjeven
stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
Døme
gå opp i bru
;
stå i bru
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
byggje bru
få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
byggje bru mellom generasjonane
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside
oppstramming
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å gjere noko strammare, strengare eller meir konsist
;
jamfør
innstramming
Døme
krevje ei oppstramming av disiplinen
;
teksta kunne trenge ei oppstramming
Artikkelside
oppmerkt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er merkt,
til dømes
for at ein skal kunne finne ei retning eller sjå eit område
Døme
ein oppmerkt sti
;
oppmerkte parkeringsplassar
Artikkelside
oppskrivar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som skriv opp noko
Døme
oppskrivarane av eventyr kunne påverke innhaldet sterkt samanlikna med dei opphavlege, munnlege versjonane
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 42
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100