Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

kløver

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk klever, i tydinga ‘kortslag’ frå tysk eller fransk, av latin trifolium ‘treblad’; samanheng med kleime (2

Tyding og bruk

  1. slekt av planter med raud, kvit eller gul krone (1, 6) i erteblomsterfamilien;
    Trifolium
  2. spelkort merkte med svarte kløverblad
    Døme
    • spele ut kløver;
    • melde kløver;
    • kløver er trumf

klungerkrone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

krone (1, 1) av tornete kvistar;
Døme
  • klungerkrona på hovudet til Jesus

lysekrone, ljosekrone

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør krone (1

Tyding og bruk

taklampe med fleire armar til å setje lyspærer eller stearinlys i

linnea

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den svenske botanikaren Carl von Linné, 1707–1778

Tyding og bruk

krypande plante med kvit eller lyseraud krone i kaprifolfamilien;
Linnaea borealis

koruna

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘krone’; jamfør krone (2

Tyding og bruk

tidlegare mynteining i Slovakia og Tsjekkia
Døme
  • 1 slovakisk koruna = 100 halierov, 1 tsjekkisk koruna = 100 haleru

kr

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for krone (1
Døme
  • 150 kr

kjøpekraftig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har råd til å kjøpe mykje
    Døme
    • kjøpekraftige ungdomsgrupper
  2. som ein får kjøpe mykje for
    Døme
    • ei kjøpekraftig krone

kronestykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

pengestykke med verdien éi krone (1, 9)

kaste mynt og krone

Tyding og bruk

avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp;
Sjå: krone, mynt

kronbein

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krone (1

Tyding og bruk

andre tåbein hos hovdyr som er grunnlag for krona (1