Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

sakrament

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin av sacrare ‘helge, innvie’

Tyding og bruk

heilag, rituell handling, nådemiddel som etter den kristne læra er innsett av Kristus
Døme
  • dåp og nattverd høyrer til sakramenta

døype

døypa

verb

Opphav

norrønt deypa ‘duppe’, samanheng med djup (2; duppe (2 og dåp

Tyding og bruk

  1. ta opp i den kristne kyrkja ved å ause vatn på eller dukke i vatn;
    Døme
    • eg døyper deg i namnet åt Faderen og Sonen og Den heilage ande;
    • la seg døype;
    • vere døypt og konfirmert i kyrkja
  2. innvie ved ein seremoni
    Døme
    • døype båten i sjampanje;
    • dei nye soldatane vart døypte
  3. gje namn
    Døme
    • han vart døypt Emil;
    • slåtten vart døypt Fjellbrura
  4. Døme
    • døype nokon i snø

dedisere

dedisera

verb

Uttale

dediseˊre

Opphav

av latin dedicare ‘innvie’

Tyding og bruk

skriftleg tileigne ei bok eller liknande til noko eller nokon som heiders- eller veneteikn
Døme
  • boka er dedisert til barna