Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 28 oppslagsord

kulminering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. høgdepunkt i eit forløp eller ei utvikling
  2. høgaste eller lågaste punktet på bana til ein himmellekam

kulminasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kulminere

Tyding og bruk

  1. høgdepunkt i eit forløp eller ei utvikling;
    Døme
    • det var kulminasjonen av mange års hardt arbeid
  2. høgaste eller lågaste punktet på bana til ein himmellekam;

kvasar

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk quasar, av quasi-stellar

Tyding og bruk

fjern og svært energirik himmellekam;
galakse der det sentrale området stråler svært kraftig

kvadrant

substantiv hankjønn

Opphav

av latin quadrans ‘firedel’

Tyding og bruk

  1. kvar av dei fire delane to beine linjer som står vinkelrett på kvarandre, deler planet i
  2. firedel av ein sirkel (90°)
  3. eldre astronomisk instrument til å måle høgda over horisonten for ein himmellekam

kartprojeksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av kart (3 og projeksjon

Tyding og bruk

avteikning av (ein del av) jordyta eller ein himmellekam på ei flate med hjelp av gradnett av ymse slag

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól, samanheng med latin sol; gresk helios

Tyding og bruk

  1. sjølvlysande himmellekam som er midtpunktet i eit planetsystem;
    Døme
    • mylderet av soler i Vinterbrauta
  2. særleg: sol (1, 1) som jorda er ein av planetane til og krinsar kring
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • snu seg med solai same leia som sola går over himmelen;
    • vi såg ikkje sola i heile ferienvi hadde skya vêr i ferien
    • sagt når ein nyss omtalt dukkar opp
      • når ein snakkar om sola, så skin ho;
      • blid som ei solstrålande blid
    • lysande punkt
      • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  3. Døme
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga;
    • kverve som dogg for solbli sporlaust borte
  4. strålande vakker jente, kvinne;
    særs blid jente, kvinne

Faste uttrykk

  • det finst ingenting nytt under sola
    på jorda gjennom tidene (Fork 1,9)
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    (etter Ef 4,26) vere snar å gløyme og tilgje el. å gjere opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider

småplanet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten himmellekam av fast stoff

dvergplanet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i astronomi: mindre himmellekam som går i fast bane rundt ei stjerne og får lys frå henne

stjerneskot, stjerneskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. lysande stripe på natthimmelen av ein himmellekam som blir glødande når han kjem inn i jordatmosfæren
  2. nykomar som er i ferd med å innarbeide seg og bli namngjeten
    Døme
    • stjerneskotet frå fjorårssesonget fekk prøve seg på landslaget

stjerne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stjarna, i tyding 4 frå engelsk; samanheng med astronom og stella

Tyding og bruk

  1. himmellekam som er synleg som ein lysande prikk
    Døme
    • ein klar himmel med millionar av stjerner;
    • i vest blinka ei stor stjerne
    • etter trua på at den innbyrdes stillinga til stjernene når eit menneske blir fødd, avgjer lagnaden for det mennesket
      • vere fødd under ei lykkeleg stjerne
  2. Døme
    • få eit slag så ein ser stjerner
  3. noko som liknar ei stjerne
    Døme
    • eit juletre med stjerne i toppen;
    • eit ord merkt med stjerne
    • merke på ein viss standard
      • campingplassen har tre stjerner
    • avteikn
      • ein hest med stjerne i panna
  4. vidkjend person
    Døme
    • ei ny stjerne i langrennssporet

Faste uttrykk

  • ha ei høg stjerne
    vere vel omtykt, stå høgt i kurs (hos nokon)
  • stå skrive i stjernene
    vere fastsett av lagnaden