Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

gyldigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gildskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjelde, vere gyldig;
    jamfør gild (1)
    Døme
    • ha allmenn gildskap
  2. det å vere gild

gilde 2

gilda

verb

Opphav

av gild

Tyding og bruk

  1. gjere gyldig, godkjenne
    Døme
    • gilde framlegget

Faste uttrykk

  • gilde seg
    glede seg; briske seg, hovere

validitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere gyldig;

validere

validera

verb

Tyding og bruk

gjere eller vere gyldig

valid

adjektiv

Opphav

frå latin ‘kraftig’; samanheng med valens

Tyding og bruk

rettsgild, (retts)gyldig

uaktuell

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje lenger finst eller er gyldig i notida
Døme
  • saka har vorte uaktuell

tjuvfiske

tjuvfiska

verb

Tyding og bruk

fiske utan gyldig fiskekort eller utanfor sesongen

rettsgyldig

adjektiv

Tyding og bruk

gyldig etter lov og rett;

ratifisere

ratifisera

verb

Opphav

frå latin av ratus ‘fastsett, gyldig’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

om øvste styringsorganet i ein stat: godkjenne, stadfeste ei mellomfolkeleg avtale som endeleg og bindande
Døme
  • traktaten vart ratifisert i kongeleg resolusjon