Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

velsigning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å velsigne;
    Guds nåde;
    (gammaltestamentleg) formular som uttrykkjer ynske om Guds omsorg og nåde, motsett forbanning (1)
    Døme
    • lyse velsigninga over kyrkjelyden;
    • ta imot velsigninga
  2. Døme
    • de har mi velsigning når det gjeld dette tiltaket
    • lykke
      • det er ikkje noko velsigning med slikt
    • ofte ironisk:
      • den velsigninga som bilen er

vedtekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt viðrtekt ‘godkjenning’

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: føresegner, reglar om oppgåvene, verksemda i lag, selskap, stiftingar og liknande;
statuttar;
òg: føresegner fastsette av kommunestyret
Døme
  • politivedtekt;
  • stengingsvedtekt;
  • etter vedtektene skal årsmøtet haldast i april

underskrive

underskriva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

skrive under (på), setje namnetrekket under (som teikn på godkjenning eller samtykke)
Døme
  • underskrive brevet, oppropet;
  • det kan eg underskrive pågarantere, forsikre, vere fullt ut samd i

underskrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skrive under på noko;
namnetrekk under noko (som godkjenning eller samtykke)
Døme
  • dokumentet gjeld ikkje utan underskrift;
  • samle underskrifter på ei klage;
  • forfalske underskrifta

tvinge 2

tvinga

verb

Opphav

norrønt þvinga

Tyding og bruk

  1. bruke tvang på, påverke med maktmiddel, presse, drive, nøyde
    • tvinge inn ein bleig;
    • tvinge saman greinene;
    • tvinge ein til å tilstå;
    • tvinge under seg eit land;
    • tvinge til seg store føremoner;
    • tvinge gjennom eit vedtak;
    • tvinge fram ei godkjenning;
    • tvinge fram ein smil;
    • tvinge maten i seg;
    • boka tvingar ein til å tenkje etter
  2. refleksivt:
    • tvinge seg gjennom sperringa;
    • reforma vil tvinge seg fram;
    • tvinge seg til å le
  3. i perfektum partisipp (jf tvungen):
    • bli tvinga til å gå av
  4. i presens partisipp: presserande, viktig
    • tvingande grunnar;
    • tvingande nødvendigabsolutt

Faste uttrykk

  • tvinge seg
    òg: tøyme seg

sjåførlærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som (ved offentleg godkjenning) lærer opp folk som vil ta førarkort for motorvogn

sanksjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin av sancire ‘helge’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje, nekte sanksjon
  2. straffe- og tvangstiltak mot ein stat
    Døme
    • setje i verk økonomiske el. militære sanksjonar

autorisasjon

substantiv hankjønn

Uttale

æutorisasjoˊn

Opphav

av autorisere

Tyding og bruk

godkjenning for bruk eller for å utøve eit yrke;
Døme
  • autorisasjon av kjemikaliar;
  • ein elektrikar må ha autorisasjon

approbere

approbera

verb

Uttale

aprobeˊre

Opphav

frå latin ‘godkjenne’, av ad ‘til’ og probare ‘prøve, godkjenne’

Tyding og bruk

  1. særleg juridisk: offentleg godkjenning av vedtak
    Døme
    • styresmaktene har approbert søknaden
  2. i idrett: formell stadfesting av at eit arrangement er godkjent for allmenn deltaking
    Døme
    • delta i eit approbert stemne

akkreditere

akkreditera

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Tyding og bruk

  1. gje fullmakt til å vere offisiell utsending eller til å vere til stades
    Døme
    • vere akkreditert som diplomat;
    • vere akkreditert til pressekonferansen;
    • akkreditere valobservatørar frå nasjonale og internasjonale organisasjonar
    • brukt som adjektiv
      • ein akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gje offisiell godkjenning (til verksemd, institusjon eller liknande)
    Døme
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanningar;
    • utføre testar på eit akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv
      • akkrediterte universitet
  3. gje fullmakt til å få pengar utbetalt hos tredjemann