Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

galoppere

galoppera

verb

Opphav

frå fransk; truleg av germansk ‘laupe vel’

Tyding og bruk

  1. springe i galopp (1)
    Døme
    • hesten galopperer
  2. ri i galopp
  3. røre seg raskt;
    fare av garde
    Døme
    • ungane kom galopperande;
    • med eit hjarte som galopperer
  4. i overført tyding: utvikle seg fort
    Døme
    • prisane galopperer
    • brukt som adjektiv
      • galopperande prisar;
      • galopperande inflasjon

sporenstreks

adverb

Opphav

etter tysk eigenleg ‘i full galopp’, av; eldre tysk Spornstreich ‘hogg med sporane’

Tyding og bruk

med ein gong, omgåande
Døme
  • reise sporenstreks heim

urein

adjektiv

Tyding og bruk

  1. skiten, tilsulka
    Døme
    • ureine hender, koppar;
    • ureint vatn
  2. i visse truer eller religionar: rekna som syndig, uverdig eller smitta og derfor farleg eller noko ein må halde seg heilt borte frå
    Døme
    • dei kastelause blir rekna for å vere ureine;
    • urein mat;
    • ureine dyr;
    • kvinna vart rekna for urein etter fødselen
    • som skriv seg frå djevelen:
      • ureine ånder
  3. Døme
    • ureint farvatnsjø med skjer, båar og liknande;
    • urein sikt;
    • ureint vêrgrugge
  4. iblanda feil;
    Døme
    • ein urein tonelitt falsk;
    • syngje, spele ureint;
    • urein uttale;
    • ureint språk;
    • ureine fargar;
    • bruke ureine metodar
  5. Døme
    • leve (eit) ureint (liv);
    • ureine tankar

Faste uttrykk

  • urein hud
    hud med kviser og liknande
  • ureint trav
    galopp i travrenn; brot på reglane

tvisprang

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vilt sprang, firsprang, galopp
Døme
  • kome i fullt tvisprang

tvibyks

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • kome i tvibyks

traversere

traversera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå seinlatin transversare

Tyding og bruk

  1. gå på tvert, kome på tvert
  2. i fjellklatring: flytte seg sidelengs i ei fjellside;
    ta seg fram over eit fjell til den andre sida
  3. i riding: stille hesten i sidestilling når ein til dømes går over frå galopp til trav eller gang

ri 2, ride

rida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover;
    ferdast på hesteryggen
    Døme
    • ri på ein hest;
    • ri i galopp
  2. sitje skrevs over noko
    Døme
    • ri på gjerdet;
    • ri på båtkvelven
  3. Døme
    • ri over
  4. plage eller tyngje over tid
    Døme
    • det rir meg som ei mare;
    • riden av skuldkjensle;
    • poeten er riden av kjærleikslengt
  5. segle eller ferdast på sjø eller bølgje
  6. ha fordel eller nytte av
    Døme
    • ri på ei popularitetsbølgje
  7. om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikkje ri den dagen ein salar
    vere sein i vendinga
  • ri for anker
    liggje for anker i storm
  • ri inn
    temje eller dressere til ridedyr
  • ri kjepphestar
    stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
  • ri nokon som ei mare
    vere ei stor plage for nokon
    • dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
  • ri paragrafar
    følgje lova svært strengt;
    vere pirkete og formell;
    jamfør paragrafryttar
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar
  • ri stormen av
    • kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
      • ri av ein storm
    • klare seg gjennom vanskar
      • ministeren reid stormen av

firsprang

substantiv inkjekjønn

Faste uttrykk

  • i fullt firsprang
    i full galopp, svært fort