Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

dekadanse

substantiv hankjønn

Uttale

dekadanˊse; dekadanˊgse

Opphav

gjennom fransk, frå latin de- og cadere ‘falle’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. oppløysing som følgje av overdriven forfining;
    Døme
    • vestleg dekadanse;
    • teikn på dekadanse;
    • åndeleg dekadanse
  2. litterær retning mot slutten av 1800-talet der det vart uttrykt forakt for borgarlege konvensjonar
    Døme
    • den franske dekadansen

billig, billeg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som ikkje kostar mykje;
    Døme
    • billige varer;
    • få noko for ein billig pris;
    • vere billig på noko
  2. Døme
    • eit billig poeng;
    • billige vitsar

Faste uttrykk

  • ein billig penge
    ein liten pengesum
    • det var mange bøker til sals for ein billig penge
  • få billig
    brukt for å uttrykkje forakt for noko eller nokon
    • den typen kan dei få billig for han
  • sleppe billig unna
    kome lettvint frå noko
    • ho har sloppe billig unna ansvaret

avvise

avvisa

verb

Tyding og bruk

  1. nekte tilgjenge
    Døme
    • restauranten måtte avvise fleire gjester;
    • bli avvist i døra
  2. seie nei til;
    Døme
    • avvise eit krav;
    • retten avviste saka;
    • kroppen avviste den nye nyra
  3. vise attende;
    Døme
    • avvise ei skulding;
    • avvise nokon med forakt;
    • kjenne seg avvist