Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

henge 3

henga

verb

Opphav

norrønt hanga; same opphav som hengje (2

Tyding og bruk

  1. vere festa ovantil og halden oppe i ein viss avstand frå golv eller bakke (og på grunn av tyngdekrafta kunne sveve eller dingle);
    sitje fast høgt oppe
    Døme
    • henge ned frå taket;
    • henge i eine enden;
    • epla heng på treet;
    • bileta hang på veggen;
    • henge etter armane;
    • kniven hang og slong i beltet;
    • håret hang ned i auga;
    • svalereiret heng under mønsåsen;
    • istappane heng under takskjegget
  2. halde seg svevande på same staden
    Døme
    • dronen heng i lufta;
    • røyken hang over hustaka;
    • månen heng på himmelen
  3. sige eller bøye seg laust eller slapt ned
    Døme
    • henge med halen;
    • magen hang utover beltet;
    • blomstrane hang slapt
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengande armar
  4. om person: vere bøygd (over noko);
    vere samansigen
    Døme
    • henge over gjerdet;
    • henge med halve kroppen ut av vindauget;
    • henge over ølglaset;
    • han sat og hang på ein stol
  5. vere på ein plass utan å ha eit bestemt mål eller ærend;
    Døme
    • han heng her støtt og stadig
  6. halde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Døme
    • henge bakpå ei vogn;
    • henge etter ein bil;
    • vil du vere med, så heng på!
    • ho hang rundt halsen på mora
  7. vere fast eller festa
    Døme
    • garnet heng i ein stein på botnen;
    • henge fast med eine foten;
    • henge fast i gjerdet;
    • lukta hang i kleda;
    • det heng att litt av barnelærdomen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikkje halde følgje med;
    sakke akterut, liggje etter
    • eleven heng etter i matematikk;
    • dei fattige landa heng etter
  • henge høgt
    vere vanskeleg å oppnå
    • denne filmprisen heng høgt
  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • henge i hop
  • henge i hælane på
    stadig følgje
    • henge i hælane på far sin
  • henge i
    • arbeide energisk utan stans
      • no må vi henge i!
    • vare ved, halde seg, sitje i
      • sjukdomen hang i lenge
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • henge med
    klare å følgje med
    • henge så vidt med i undervisninga
  • henge over nokon
    vere til stades på ein trykkjande eller skremmande måte
    • uvêret hang over oss;
    • eksamen hang trugande over dei
  • henge saman
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe

husmannsfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: folk på husmannsplass
Døme
  • foreldra var fattige husmannsfolk

gap 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gap

Tyding og bruk

  1. open (stor) munn
    Døme
    • sjå rett inn i gapet på dyret
  2. brei eller djup opning;
    svær kløft
    Døme
    • gapet mellom fjella
  3. stort skilje eller stor avstand mellom to partar eller tilhøve;
    Døme
    • gapet mellom fattige og rike aukar;
    • gapet mellom inntekter og utgifter
  4. Døme
    • fare med gap;
    • gjere noko på gap

Faste uttrykk

  • på vidt gap
    heilt open;
    vidopen
    • setje døra på vidt gap;
    • med kjeften på vidt gap

ginnungagap

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå norrønt; av gine og gap (2

Tyding og bruk

  1. G- i norrønt mytologi: avgrunn før verda vart skapt
  2. stort gap (særleg II,3), ovstor avstand
    Døme
    • eit ginnungagap mellom rike og fattige

forhutla

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk , opphavleg ‘forkludre’

Tyding og bruk

Døme
  • dei stod der våte, fattige og forhutla

bistandsarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arbeid for å yte bistand til hjelpetrengande og fattige land

fattigfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fattige menneske
Døme
  • dei gav hjelp til fattigfolk

verbal 2

adjektiv

Opphav

av verb og -al (4

Tyding og bruk

  1. som gjeld det talte eller skrivne ordet;
    (uttrykt) med ord
    Døme
    • verbal evneformuleringsevne;
    • berre ei verbal solidarisering med dei fattige;
    • verbale sendingar i NRKordsendingar
  2. som gjeld verbet
    Døme
    • det verbale bøyingssystemet;
    • verbal stil, uttrykksmåtestil, uttrykksmåte der verba utgjer ein stor del av ordmengda; munnleg stil

utbyting 2, utbytting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å utbyte
Døme
  • utbyting av dei fattige

soknehjelp

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tilsyn og omsorg ein kyrkjelyd har for dei gamle, sjuke og fattige i prestegjeldet eller sokna