Avansert søk

Nynorskordboka 39 oppslagsord

kost 2, kòst 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kǫstr; samanheng med kos (

Tyding og bruk

særleg haug med ved (, 2)

Døme

ein kòst med ved

kos 1, kòs 1, koss 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kǫs ‘haug’; samanheng med kase (

Tyding og bruk

haug, dunge (1, hop;
avfall etter tømmerhogging;
tømmervase i elv
rauk

kuve

kuva

verb

Tyding og bruk

gjere kuven
dunge opp

Faste uttrykk

kuve seg
kvelve seg opp;
bli kuven
deigen kuvar seg;
berget kuva seg

kase 1

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt kǫs; sjå kos (

Tyding og bruk

kas

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kǫs

Tyding og bruk

dunge (, 1), kase (

kaste på dungen

Tyding og bruk

Sjå: dunge

hauge

hauga

verb

Tyding og bruk

leggje i ein haug;

få saman i ein dunge eller hop

Døme

hauge opp veden

Faste uttrykk

hauge seg opp
samle seg opp;
hope (1
avisene hauga seg opp på golvet

bosdunge, bossdunge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dunge (, 2) med bos

åkost, åkoste

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ákast n; etterleddet kanskje av norrønt kǫstr ‘dunge’

Tyding og bruk

jamning (1, 2) til dømes på suppe
røre (1, 1) (av mjøl, mjølk, fløyte o a) til å steikje ymse slags kaker av, til dømes pannekaker og vaflar;
òg: røre (av fint byggmjøl, rømme og mjølk) til å smørje (krote) på avlettene ved skrivabrødsteiking

yrje 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør yrje (

Tyding og bruk

stor, talrik mengd;
hop, mylder, yr (2, 1), dunge (1;
uorden, røre (1
Døme
- svære yrjer med grashopper øydela avlinga;
- stolar og krakkar stod i ei yrje bortover golvet
langvarig vind med tjukt eller skoddete vêr
Døme
- austyrje;
- vestyrje
vind med fint regn

Side 2 av 4

Resultat per side: