Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 246 oppslagsord

betone

betona

verb

Uttale

betoˊne

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk

Tyding og bruk

leggje vekt på;
understreke
Døme
  • betone vilkåra

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

dansk ødelægge, bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. gjere til inkjes, gjere ende på, utslette;
    Døme
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt
    • ofte i presens partisipp:
      • ein øydeleggjande krig
    • ramponere;
      ska, skamfare
      • øydeleggje egga på kniven;
      • han øydela seg i skogen
  2. påføre sjeleleg skade;
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
    • òg: ruinere (økonomisk)
    • gjere ende på, spolere (noko verdifullt)
      • øydeleggje venskapen mellom dei;
      • øydeleggje livet sitt med vitlaus framferd;
      • øydeleggje sitt gode namn og rykte
  3. bruke opp, øyde (3, 3);
    sløse bort
    Døme
    • sonen øydela fort det faren hadde spart i hop

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    arme seg ut

lovmessigheit

substantiv hokjønn

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

det å vere lovmessig (2);
lovbunden samanheng, lovsamsvar;
Døme
  • aristotelisk lovmessigheit

oppbrakt

adjektiv

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

opphissa, forarga
Døme
  • ho var oppbrakt over framstillinga av bygda si

oppblanda

adjektiv

Tyding og bruk

med eit stort innslag av noko anna enn grunnemnet;
som er blanda med noko anna
Døme
  • oppblanda saft;
  • snakke dialekt oppblanda med bokmål

lesbarheit

substantiv hokjønn

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

det å vere leseleg
Døme
  • den rotete bakgrunnen gjer at teksten får for dårleg lesbarheit

omsetje, omsette

omsetja, omsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. gjere seg av med;
    selje
    Døme
    • omsetje varer
  2. føre over til ei anna form
    Døme
    • omsetje pengar i varer;
    • dei omset planane i handling
  3. gje att noko i tale eller skrift frå eit mål til eit anna;
    setje om
    Døme
    • omsetje ei bok;
    • omsetje til norsk;
    • teksten er omsett frå bokmål til nynorsk
  4. skrive om
    Døme
    • omsetje byråkratspråket til skjøneleg mål

nynorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av nynorsk (2

Tyding og bruk

  1. sidan 1929: nemning på det offisielle skriftspråket i Noreg som vart skapt av Ivar Aasen på grunnlag av norske målføre;
    jamfør landsmål;
    til skilnad frå bokmål (2)
    Døme
    • denne boka er skriven på nynorsk;
    • ei styrking av nynorsken
    1. brukt i nøytrum:
      • han skriv eit godt nynorsk
  2. i språkvitskap: norsk språk etter 1500;

motting

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør bokmål mødding, frå dansk

Tyding og bruk

moderat

adjektiv

Opphav

frå latin , av moderere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • halde moderat fart;
    • moderate prisar
    • brukt som adverb:
      • elva er moderat ureina;
      • han drikk moderat på fest
  2. ikkje ytterleggåande;
    Døme
    • moderat og radikalt bokmål
    • brukt som substantiv:
      • dei moderate i partiet
  3. ikkje særleg god;
    som har ein viss effekt, men relativt svak
    Døme
    • det er moderat sikt;
    • medisinen har moderate biverknader