Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 28 oppslagsord

latin

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin Latinus, opphavleg ‘som gjeld landskapet Latium’, omkring Roma

Tyding og bruk

språket i Roma og heile Romarriket i oldtida;
forkorta lat.

Faste uttrykk

  • god latin
    noko som er allment godteke

godta, godtake

godtaka

verb

Tyding og bruk

gå med på;
Døme
  • godta eit tilbod;
  • dei godtok framlegget;
  • ho ville ikkje godta orsakinga;
  • bli godteken av dei andre
  • brukt som adjektiv
    • ei allment godteken sanning;
    • godtekne prinsipp

god latin

Tyding og bruk

noko som er allment godteke;
Sjå: latin

i fortrulegheit

Tyding og bruk

i løynd, ikkje allment kjend;
Døme
  • snakke om noko i all fortrulegheit

allgild

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld allment;
jamfør gild (1)
Døme
  • ei allgild fornuft;
  • allgild kunnskap

generalpreventiv

adjektiv

Tyding og bruk

som verkar allment førebyggjande eller hindrande;
Døme
  • det må vere strenge straffer av generalpreventive omsyn

fortrulegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dei har stor fortrulegheit med kvarandre

Faste uttrykk

  • i fortrulegheit
    i løynd, ikkje allment kjend
    • snakke om noko i all fortrulegheit

ålkjend, ålkjent

adjektiv

Opphav

av ål- og kjend

Tyding og bruk

som er vanleg kjend, allment kjend, velkjend

vitskap

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. metodisk innsamling, ordning (1) og etterprøving av kunnskapar og hypotesar etter allment godkjende reglar og krav (om intersubjektiv gildskap, klarleik osv.)
    Døme
    • formalvitskap;
    • vitskap og teknikk;
    • ofre seg for vitskapen;
    • i språkspørsmål nektar folk ofte å bøye seg for vitskapen
  2. fagområde som er emne for vitskap (1), eller som blir granska med vitskaplege metodar
    Døme
    • naturvitskap;
    • samfunnsvitskap;
    • språkvitskap;
    • lage ein heil vitskap av eit lite spørsmålhandsame altfor omstendeleg

Faste uttrykk

  • empirisk vitskap
    vitskap som byggjer på observasjonar

tyngd 1, tyngde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þyngd; av tung

Tyding og bruk

  1. i fysikk: tyngdekraft;
    trykk (3, 1) frå ein lekam mot underlaget på grunn av tyngdekrafta;
    allment: det å vere tung;
    (stor) vekt, masse
    Døme
    • det er lita, stor tyngd i denne børa;
    • leggje seg på med heile tyngda si
  2. Døme
    • kjenne slik tyngd over seg, for bringa;
    • leggje tyngd på ordet, stavinga
  3. Døme
    • orda hans har slik tyngd;
    • argumentasjonen manglar tyngd;
    • boka har inga tyngd;
    • laget har for lita tyngd i angrepet
  4. Døme
    • tyngda av elevane, arbeidet, trafikken