Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
319
oppslagsord
runding
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
runde
(
2
II)
Tyding og bruk
det å gjere rund eller avrunda
Døme
runding av leppene
det å gå i boge rundt noko
Døme
etter runding av bøya stilna vinden av
det å passere eit høgt, rundt tal
Døme
rundinga av 50 år
Artikkelside
runde
2
II
runda
verb
Vis bøying
Opphav
av
rund
Tyding og bruk
gjere rund eller avrunda
Døme
runde kantane
gå i boge rundt noko
Døme
runde eit gatehjørne
;
båten runda odden
;
runde ein motspelar
passere eit høgt, rundt tal
Døme
runde 50 år
;
dyrehagen runda 600 000 gjester
Faste uttrykk
runde av
gjere rund
rekkverket vart runda av i enden
rekne om til nærmaste runde tal
runde av til 100 kr
avslutte ein aktivitet eller periode
sjå fram til å runde av ein travel sesong
runde ned
redusere ein talverdi til nærmaste
runde
tal
runde opp
auke ein talverdi til nærmaste
runde
tal
Artikkelside
grunntal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tal som ligg til grunn for eit talsystem
Døme
talet to er grunntalet i totalssystemet
tal som skal gongast opp i ein potens
;
tal som ligg til grunn for ein logaritme
Døme
‘8’ er grunntalet i potensen ‘8
2
'
;
briggske logaritmar har grunntalet ti
tidlegare nemning for
determinativ
(
1
I)
som uttrykkjer tal
;
til skilnad frå
ordenstal
og
rekkjetal
Døme
‘trettifem’ og ‘ni’ er grunntal
Artikkelside
rekkjetal
,
rekketal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tal som syner plass i ei rekkje
;
ordenstal
Døme
'første', 'andre' og 'tredje' er rekkjetal
Artikkelside
basis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘grunnvoll’, opphavleg ‘steg’
Tyding og bruk
fundament, underlag (for eit byggverk)
;
fot
(
1
I
, 5)
på ei søyle
grunnlag, føresetnad for noko
Døme
drøfte spørsmålet på brei basis
;
arbeide på frivillig basis
i matematikk:
grunnflate
i sylinder, kjegle
og liknande
;
grunntal i eit tal- eller logaritmesystem
i landmåling: avstandsmålt linje som dannar grunnlag for målestokken i
triangulering
grunndel av noko
Døme
måling med olje som basis
Artikkelside
rebus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, opphavleg ‘med hjelp av ting’, av
res
‘sak, ting’
Tyding og bruk
gåte i form av bilete, bokstavar og tal
Artikkelside
rate
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
(
pro
)
rata
(
parte
) ‘(etter) fastsett (del)'
Tyding og bruk
(avtalt) del av pengesum
;
avdrag
Døme
betale i månadlege ratar
takst
eller
betaling for godstransport til sjøs
;
jamfør
tankrate
Døme
ratane for tankskip har vore dårlege
særleg
i
samansetningar
: tal, mengd per tidseining
i ord som
profittrate
vekstrate
Artikkelside
redslefull
,
redselsfull
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
uhyggjeleg, oppskakande
Døme
redslefulle hendingar
stygg, fæl
Døme
redslefull musikk
brukt som adverb:
det lukta redslefullt
;
eit redslefullt høgt tal
Artikkelside
raud
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rauðr
,
samanheng
med
latin
ruber
;
jamfør
rubin
Tyding og bruk
som har ein farge som blod (og som ligg mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
Døme
raude roser
;
vere raud og frisk i kinna
;
eit raudt hus
politisk radikal
;
kommunistisk
;
revolusjonær
(
2
II
, 1)
Døme
politisk er han temmeleg raud
Faste uttrykk
den raude hanen gjel
det brenn
;
det er brann
brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
ikkje ha eit raudt øre
vere heilt blakk
på raude rappen
med ein gong
;
på flygande flekken
raud dag
dag som er markert med raud skrift i kalender
;
fridag
raud lykt
lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
fullt hus
(1)
stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
raud strek
raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
få mange raude strekar
grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
foreldre må setje nokre raude strekar for barna
raud tråd
berande idé, hovudtema
gå som ein raud tråd gjennom boka
raude gardar
avdelingar av væpna kommunistar som har spela ei rolle under uro og revolusjonar i fleire europeiske land
ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett
;
Rubella
raude tal
tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
raudt kort
i
idrett
: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling
eller
kamp
motseiing, innvending
fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
raudt lys
stoppsignal
(1)
få bot for å køyre på raudt lys
det å seie eller få nei til noko
;
avslag
(2)
regjering gav raudt lys for avgifta
;
dei fekk raudt lys for prosjektet
verke som ein raud klut
vere årsak til sinne
Artikkelside
artikkel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
artikˊkel
Opphav
av
latin
diminutiv
av
artus
‘ledd’
Tyding og bruk
sjølvstendig stykke, utgreiing i tidsskrift, avis, blad
eller
oppslagsverk
Døme
skrive ein artikkel
(handels)vare, vareslag
Døme
ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
stykke, føresegn, paragraf i lov(bok)
eller liknande
Døme
vise til ein artikkel i kjøpslova
;
artiklane i truvedkjenninga
trykklett småord som blir knytt til substantiv for å syne kjønn, tal eller binding
;
jamfør
kvantor
og
determinativ
(
1
I)
Døme
artiklane ‘ei’, ‘ein’ og ‘eit’ står framfor substantiv i ubunden form, til dømes ‘eit bord’
;
artiklane ‘den, det’ og ‘dei’ står framfor adjektiv og substantiv i bunden form, til dømes ‘det store huset’
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 32
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100