Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

trekkje opp

Tyding og bruk

stramme;
endre seg (til det verre);
òg: øse (nokon) opp;
Sjå: trekkje
Døme
  • trekkje opp klokka;
  • det trekkjer opp til uvêr

yrve seg opp

Tyding og bruk

gjere seg morsk, øse seg opp, reise bust; gjere seg ferdig til åtak;
Sjå: yrve

hausse seg opp

Tyding og bruk

kave seg opp;
øse seg opp;
Sjå: hausse
Døme
  • det er best å ikkje hausse seg opp før eksamen;
  • jo eldre eg blir, jo meir haussar eg meg opp

vigle opp

Tyding og bruk

eggje til opprør; øse opp;
Sjå: vigle

blåse seg opp

Tyding og bruk

øse seg opp;
Sjå: blåse
Døme
  • folk som blæs seg opp over politisk satire

hausse 2

haussa

verb

Uttale

håˋse; hausˋse

Opphav

av hausse (1

Tyding og bruk

spekulere i kursstigning på verdipapir;
prøve å skape hausse (1

Faste uttrykk

  • hausse opp
    • reklamere (kraftig) for;
      gjere eit nummer av;
      piske opp
      • hausse opp stemninga;
      • avisene bruker å hausse opp landslaget på førehand
    • drive opp prisen på noko
      • dei haussa opp prisen på aksjar
  • hausse seg opp
    kave seg opp;
    øse seg opp
    • det er best å ikkje hausse seg opp før eksamen;
    • jo eldre eg blir, jo meir haussar eg meg opp

hirre

hirra

verb

Opphav

jamfør hisse

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • hirre seg opp
    øse seg opp

hisse

hissa

verb

Opphav

av lågtysk hitzen, hissen ‘drive fram’; av tysk hitzen ‘hete opp’

Tyding og bruk

  1. drive, eggje til å jage eller til å gjere åtak
    Døme
    • hisse hunden på nokon
  2. eggje til kamp eller åtak
    Døme
    • hisse nokon til kamp
  3. vekkje lidenskap;
    øse opp
    • brukt som adjektiv
      • hissande rytmar

Faste uttrykk

  • hisse opp
    få til å bli opphissa eller oppøst
    • ho klarte å hisse opp sjefen
  • hisse seg opp
    bli sint eller oppøst
    • han har lett for å hisse seg opp

blåse 2

blåsa

verb

Opphav

norrønt blása

Tyding og bruk

  1. om luft: vere i strøymande rørsle
    Døme
    • det blæs i fjellet;
    • nordavinden bles gjennom byen
  2. om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Døme
    • eit vindkast som bles trea over ende;
    • stormen blæs sand og jord over vegen
  3. bli ført av vinden eller ein annan luftstraum
    Døme
    • hatten bles på sjøen
  4. puste ut gjennom munn eller nasebore;
    ande tungt;
    Døme
    • oksen frøste og bles;
    • blåse røyk gjennom nasen;
    • ho berre blæs av alle ryktaavviser alle rykta
  5. få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
    Døme
    • blåse på horn;
    • domaren bles i fløyta;
    • blåse til avmarsj
  6. lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
    Døme
    • blåse såpebobler;
    • blåse glas
  7. sende ut luftstraum med ymse reiskapar
    Døme
    • blåse håret tørt med fønar

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • domaren bles av kampen
  • blåse i
    ikkje bry seg om
    • eg blæs i kva folk meiner
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • blåse opp
    • ta til å blåse;
      blåse stadig kraftigare
      • blåse opp til storm
    • få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
      • blåse opp ein ballong
    • forstørre
      • blåse opp eit bilete
    • i overført tyding: gjere større eller viktigare enn fortent;
      overdrive
      • blåse opp dramatiske enkelthendingar
  • blåse raudt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • han bles raudt og vart fråteken førarkortet
  • blåse seg opp
    øse seg opp
    • folk som blæs seg opp over politisk satire
  • blåse støvet av
    i overført tyding: ta opp att;
    aktualisere
    • blåse støvet av lyntogvisjonane
  • blåse ut
    sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
    • blåse ut lyset
  • skjøne kva veg vinden blæs
    skjøne korleis ei sak utviklar seg
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!

øsnad

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør øse (3

Tyding og bruk