Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

yrve

yrva

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å yrvaå yrveyrvaryrvahar yrvayrv!yrva!yrve!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn		inkjekjønnbunden formfleirtal
yrva + substantivyrva + substantivden/det yrva + substantivyrva + substantivyrvande

Opphav

jamfør yrven og urven

Tyding og bruk

  1. i uttrykk:
    Døme
    • du må ikkje yrve han opp
  2. refleksivt;
    om vêret:
    Døme
    • hanen yrva seg til så eg vart reint redd

Faste uttrykk

  • yrve opp
    få til uro; uroe
  • yrve seg opp
    gjere seg morsk, øse seg opp, reise bust; gjere seg ferdig til åtak
  • yrve seg
    bli trugande