Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 58 oppslagsord

landområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område på landjorda;
motsett havområde
Døme
  • kongen rådde over store landområde

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Døme
    • bryte ny grunn
  2. jordeigedom, landområde
    Døme
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • skipet gjekk på grunn;
    • trekkje båten av grunnen
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • granske noko frå grunnen av
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Døme
    • ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
  • fast grunn under føtene
    • beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
      • det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
    • i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
      • ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • gå til grunne
    bli øydelagd, gå fortapt;
    bukke under
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt
    • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
    • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine

reservat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. område som er freda og reservert for visse dyr eller planter;
  2. landområde for urfolk i ein nasjon

istid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tidbolk med så kaldt klima at store landområde blir dekte av is
    Døme
    • den siste istida slutta for om lag 10 000 år sidan
  2. i overført tyding: tid med motsetnader mellom nasjonar, politiske grupper eller liknande
    Døme
    • den stalinistiske istida i Sovjetunionen

luftspegling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(det å sjå) bilete av fjerne landområde, skip og liknande over synsranda på grunn av spesielle lysbrytingsforhold;

mesopotamiar

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Mesopotamia, opphavleg ‘landet mellom elvene’

Tyding og bruk

person frå Mesopotamia, landområde mellom Eufrat og Tigris

irredenta

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå italiensk ‘ufridd’, kortform av Italia irredenta

Tyding og bruk

landområde som er under framandvelde der folket arbeider for å slutte seg til den staten dei etnisk og språkleg høyrer til

ingenmannsland

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tydinga ‘aude landområde’ etter latin terra nullius; i tydinga ‘område mellom to fiender’ etter engelsk no man’s land

Tyding og bruk

  1. aude landområde
    Døme
    • ein by midt i ingenmannsland
  2. område mellom to frontlinjer til to fiendtlege hærar
  3. i overført tyding: ubestemmeleg tilstand eller plassering
    Døme
    • laget ligg i ingenmannsland midt på tabellen

optere

optera

verb

Opphav

av latin optare ‘ynksje, vilje’

Tyding og bruk

om innbyggjar i eit fråskilt landområde: velje mellom å halde på den opphavlege statsborgarskapen sin eller å bli statsborgar i det nye landet

optant

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av optere

Tyding og bruk

innbyggjar i eit fråskilt landområde som har valt å halde på den opphavlege statsborgarskapen sin